|
Anmeldelse av Hotell Transylvania [ Hotel Transylvania ] - Film (2012)
|
Film: Hotel Transylvania (2012)
Kategori: Animasjon, Komedie, Familie
Land: USA
Regi: Genndy Tartakovsky
Spilletid: 91 min
Datoer:
| 2012-09-28 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.4 av 6 |
||
|
Serie: Hotel Transylvania | Hotell Transylvania 3 (2018) | Hotell Transylvania 2 (2015) | Hotell Transylvania (2012) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (31 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Fargerikt mas for de minste
Publisert: [ 26. September 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Hotel Transylvania, selveste Draculas overdådige fem-stjerners hotell hvor monstre og deres familier kan leve livet, er fri fra menneskers nysgjerrighet og plagsomme bry. Men plutselig dukker en noe annerledes gjest opp, nemlig et helt vanlig menneske! |
|||
|
Anmeldelse: Det blir liv i leiren når Dracula, som altså forsøker å holde hotellet hemmelig for mennesker, plutselig blir vitne til at hans datter Mavis på 18 år forelsker seg i den uventa mannen! Det er animasjonsselskapet Sony Pictures Animation som står bak dette fargerike eventyret. Fra før av har de stått bak blant annet ”Monsterhuset”, ”Surf’s Up”, ”Smurfene” i fjor og ”Piratene!” fra tidligere i år. Det er tydelig at man i disse kretser satser seg inn mot den yngre delen av publikum og den generelle småbarnsfamilien. Det er ikke like mange godbiter for oss voksne å hente her som det for eksempel var i den forrige ”Piratene!”, men likevel, vi trekker da på smilebåndene innimellom. For de aller minste er det dog flust med figurer, karakterer, elementære ablegøyer og action til å bli godt underholdt i fleng! Animasjonsmessig har man valgt en glattere og mindre detaljert overflate, noe som stort sett både ser pent og pyntelig ut. Fargepalletten er som sagt flittig brukt, som en godtepose til å bli hyperaktig av. Den ganske så brautende musikken understreker den like actiondrevne handlingen og maset som teskje i munn. Trolig kunne filmen hatt bedre av å konsentrere seg mer om færre karakterer. Det enorme karaktergalleriet er altså fargerikt og morsomt, men vi klarer ikke knytte oss godt nok til mer enn de mest sentrale karakterene som dessuten er temmelig overfladiske og enkle. En mer ”Shrek”-aktig sjarm over flere figurer kunne hevet helhetsinntrykket. ”Hotel Transylvania” har fått et noe både svært underholdende, men også ganske forglemmelig slør over seg. Litt strammere regi, handling og en mer drivende problemstilling føles litt sårt tiltrengt, fra en voksens side, vel og merke. |
|||
