Teresa er en østerisk kvinne i femtiårene som tar seg en etterlengtet ferie til Kenya, alene. Her treffer hun flere likesinnede, såkalte ’sugermamas’, godt voksne velstående europeiske kvinner som har seg med unge prostituerte menn. Teresa merker imidlertid fort at det først og fremst er kjærlighet hun egentlig vil ha, men hun klarer likevel ikke å holde verken øyne eller fingre borte fra spesielt en ung veltalende hyggelig mann. Han skiller seg nemlig kraftig ut fra de ellers så pågående og desperate mennene som vil selge rike europeere alt i fra varer til sex.

”Paradis: Kjærlighet” vakte oppsikt og ble årets store snakkis under filmfestivalen i Cannes. Kanskje ikke så rart. Filmen har fått absolutt 18-årsgrense og viser både nakne, lubne kvinner, samt unge nakne menn, pluss en del til!

Dette er regissør Ulrich Seidls første film i en trilogi som viser kvinners jakt på kjærlighet. Dette fenomenet med sukkermammaer er en av mange tabubelagte områder som til nå ikke har blitt belyst særlig på film. Heder, ære og applaus skal han da i hvert fall ha for det! Vi vet jo alle at mannfolk reiser til Thailand og gjør det samme, så hvorfor ikke vise at damer også gjør slikt liksom!

Den fullstendig nakne, ærlige og dokumentariske stilen gjør alt svært realistisk, og hovedrolleinnehaver Teresa, spilt av Margarete Tiesel, gjøres absolutt overbevisende, utleverende og beundringsverdig så det holder!

Guttene i filmen er visstnok ekte strandgutter, noe som bringer ytterligere troverdighet til filmen. Synet på overvektige eldre kvinner er annerledes i Afrika enn i Europa, og dette er mye av drivkraften for den faktiske ”handelen” som foregår. Karakteren Teresa ender dog opp med å bli, godtroende og betatt som hun blir, svindlet for penger av den ene gutten. Slik vises også flere sider av samme sak på en interessant måte.

”Paradis: Kjærlighet” er så blottet for sensur, overdrivelser og uekte elementer som det kan få blitt som delvis konstruert film. Den er svært utilslørt, i dobbel forstand, og er ikke en film for folk som er hårsåre, verken for kroppslig nakenhet eller provoserende skildring av skyggesider og tabuer. Hvem som er hovedmålgruppen for en slik film er derimot ikke like enkelt å si. På en måte kunne svært mange hatt godt av å se denne filmen, blant annet for å få en oppvekker for hvordan andre sider av verden faktisk er. På den annen side er temaet såpass spesielt at mang en tilskuer kan komme til å vri seg godt i kinosetet om man ikke vet hva man går til. Filmen oppleves ellers som en god bit for lang, og man skriker litt inni seg over at man ikke klarer avslutte tidligere.

Til slutt klarer man likevel ikke å bli verken sint eller for provosert til at man ikke føler for å hylle dette filmprosjektet som tross alt bare viser oss en virkelig side av realiteten i verden, og det på en utilslørt god måte.