|
Film: Skyfall (2012)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Action, Eventyr, Thriller
Land: Storbritannia, USA
Regi: Sam Mendes
Spilletid: 143 min
Datoer:
| 2012-10-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4.9 av 6 |
||||||
|
Serie: James Bond | James Bond: No Time to Die (2021) | James Bond: Spectre (2015) | James Bond - Skyfall (2012) | James Bond - Quantum of Solace (2008) | James Bond - Casino Royale (2006) | James Bond - Die Another Day (2002) | James Bond - The World Is Not Enough (1999) | James Bond - Tomorrow Never Dies (1997) | James Bond - GoldenEye (1995) | James Bond - Med Rett Til Å Drepe (1989) | James Bond i Skuddlinjen (1987) | James Bond - Med døden i sikte (1985) | Never Say Never Again (1983) | James Bond - Octopussy (1983) | James Bond - Kun For Dine Øyne (1981) | James Bond - Moonraker (1979) | James Bond - Spionen Som Elsket Meg (1977) | James Bond - Mannen med den gyldne pistol (1974) | James Bond - Å Leve og la dø (1973) | James Bond - Diamanter Varer Evig (1971) | James Bond i Hemmelig Tjeneste (1969) | James Bond i Japan (1967) | Casino Royale (1967) | James Bond - Operasjon Tordensky (1965) | James Bond - Goldfinger (1964) | James Bond - From Russia With Love (1963) | James Bond - Dr. No (1962) |
|||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (70 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Imponerende Bond-løft!
Publisert: [ 25. Oktober 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Den 23. Bond-filmen i rekken er her. Daniel Craig spiller agent 007 for tredje gang, og filmserien har virkelig fått seg et løft i regi av Sam Mendes. |
|||||||
|
Anmeldelse: Bonds lojalitet til sin sjef M, lederen for den britiske etterretningstjenesten M16, settes kraftig på prøve når hennes fortid er i ferd med å innhente henne. M16 utsettes for angrep, flere agenter blir tatt livet av, og Bond selv er også i ferd med å bli innhentet. Stadig mer personlige sider ved ham skal komme til å bli sentrale ingredienser i livet til agenten. ”Skyfall” har tatt sin stund for å bli en realitet, men endelig er den britiske agenten tilbake. Regissør Sam Mendes (”American Beauty”, ”Road to Perdition”, ”Revolutionary Road”) har lenge holdt på at han ville forandre og nærmest revolusjonere Bond-franchisen med ”Skyfall”. Uten å gå alt for nære innpå hva dette innebærer i filmen, kan man trygt si at han har holdt sine ord. Dette ligger mest i handlingen og behandlingen av karakterene, men også visuelt billedmessig vil ”Skyfall” virkelig bli stående som noe minneverdig! Det hele starter med en lang, grundig og svært velregissert åpningsscene. Den er både effektiv, spennende og ikke så rent lite sjokkerende. Så følger den klassiske Bond-introen tonesatt med den like klassiske og sentrale Bond-sangen. For anledningen er det Adeles mektige, klassisk gammeldagse og stilfulle ”Skyfall” som dundrer over høytalerne og skaper den gode gamle riktige Bond-stemningen! Handlingsmessig er altså ”Skyfall” et kapittel for seg selv. Aldri tidligere har man gått så i blodårene og James Bond til livs som i denne filmen. Bond selv er også mer sårbar og menneskelig enn noen gang tidligere og vi får se en Daniel Craig som viser ørlite mer følelser, dog fremdeles med alt for lite sjarm, glimt og 90 prosent steinansikt, noe som vel egentlig er litt synd. Også Judi Dench som M blir gått nærmere etter i sømmene og både hennes og Bonds privatliv blir gjenstand for helt sentrale hendelser. Også rent action-messig skiller ”Skyfall” seg litt ut. Vi får absolutt gode doser med action og adrenalin, misforstå ikke, men det er lengre tid mellom de virkelig store effektmessige actionscenene man er vandt med i denne franchisen. Mendes har da heller aldri vært en action-regissør, noe man altså merker godt denne gang, på godt og vondt vil noen kanskje si, men mest på godt. Spenningen og dramatikken ligger slik heller mye mer i relasjonene mellom karakterene, og i handlingsutviklingen forøvrig. ”Skyfall”s veldig effektive regi og uforutsigbare historie gjør at filmen aldri blir kjedelig. Klassiske elementer som biler, klær og antrekk, våpen og lekre selskap er tradisjonen tro godt til stede. I tillegg har man også lagt inn mange morsomme og herlige Bond-referanser som leker både med konvensjoner og tidligere filmer. Filmens hovedskurk er denne gang Raoul Silva, spilt av Javier Bardem. Han er virkelig en stor dose god gammeldags Bond-skurk, blant annet i sine onde hensikter, men kanskje mest rent utseendemessig. Bardems gode skuespill og karakteristiske ansikt, samt etter hvert andre kroppslige skader, er med på å gjøre ham både skremmende, vemmelig og ganske så gal. I tillegg har man lagt til noe nytt og moderne spennende i hva seksuelle preferanser angår, noe filmen virkelig skal ha skryt for! Det er ellers mange gode bikarakterer med, blant disse er gamle Albert Finney, Ralph Fiennes, og svenske Ola Rapace som har fått en takknemlig heftig og kul actionrolle. Naomie Harris er én av Bond-jentene, en karakter som er både selvstendig og handlingssterk og som har en liten overraskelse i ermet til slutt. Det er likevel Bérénice Marlohe i rollen som Severin som er den virkelig klassiske Bond-baben. Hun får uventet lite og skuffende kort spilletid i historien, men til gjengjeld stjeler hun scenene hun er med i, både utseendemessig og med et skuespill som overbeviser. Selv effektive ”Skyfall” er altså ikke uten åpenbare kritiske elementer. Det vil nok nemlig være en del av dem som både kunne ønsket seg mer ren action, mindre snakk og mer babes. Regissør Mendes må likevel sies, nettopp i lys av dette, å ha klart å heve Bond-franchisen opp og bort i fra mye av dette tradisjonelle ved genren, han klarer å gjøre det hele til en særegen Bond-film og ikke bare nok en ren actionfilm, noe den forrige ”Quantum of Solace” bar alt for mye preg av. Det er altså den velfungerende helheten, den moderne lekenheten men likevel respekten til Bond-universet, som skaper de store kvalitetene ved ”Skyfall”. Sam Mendes lager effektive sider i svært mange ledd, blant annet uten å ty til for mye lettvint action, effekter og øredøvende elementer. Man kunne godt tenkt seg større opp- og nedbakker av action, og ikke minst det å se mer av for eksempel den nevnte Bond-jenta Marlohe. Selv om det i realiteten er Judi Dench som er filmens største "babe" vil nok mange stusse litt over hvordan jentene behandles i ”Skyfall”. Filmen føles i denne sammenheng upassende gammeldags og får en litt usjarmerende kvinnelig overfladisk enkelhet over seg, så smekk på machofingrene der! Det eneste som Bond-franchisen nå vel egentlig mangler er nettopp en kvinnelig hovedskurk. Kanskje kommer dette i neste film?! Skal en gå enda lenger i modernitetens og utviklingens navn kunne vi også kanskje ha tenkt oss en mer mangesidig og livligere Bond, uten at han trenger å miste sin karakter av den grunn. La oss uansett håpe at kvaliteten opprettholdes videre i filmserien om agent 007, for dette var virkelig gode saker! Til slutt, det er viktig ikke å glemme at Bond-franchisen er hardt styrt av produsentens jernhånd og filmseriens stive konvensjoner og at det derfor er beundringsverdig særegent det Mendes har klart å gjøre og få gjennomslag for med ”Skyfall”! |
|||||||