|
Anmeldelse av Sinister - Film (2012)
|
Film: Sinister (2012)
Kategori: Grøsser, Mysterie
Land: USA
Regi: Scott Derrickson
Spilletid: 110 min
Datoer:
| 2012-10-31 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.1 av 6Keyword:
Psykologisk thriller, Mysterium
|
|||
|
Serie: Sinister | Sinister 2 (2015) | Sinister (2012) |
||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (45 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Tidvis forstyrrende og skremmende ondskap!
Publisert: [ 31. Oktober 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Dokumentarforfatteren Ellison skriver om kriminalsaker fra virkeligheten. Da han flytter inn i nytt hus med familien sin, oppdager han en mystisk eske med forstyrrende hjemmevideoer oppe på loftet. Ellison vet at det har skjedd grusomme drap i sitt nye hus tidligere, men likevel blir han mer og mer forstyrret av innholdet på disse videoene som viser blant annet nettopp drapene på dette husets forrige eiere. |
||||
|
Anmeldelse: Når Ellison dykker dypere i mysteriet føres han og familien nærmere og nærmere et voldsomt mareritt. Som tittelen hentyder til, ’Sinister’ betyr ondskap, skal vi virkelig få føle nettopp ondskapen på kroppen i denne filmen som er laget av produsenten bak skrekksuksessene "Paranormal Activity" 1,2 og 3, samt Scott Derrickson som lagde den rimelig effektive ”The Exorcism of Emily Rose”. Og nettopp denne blandingen av djevelbesittelse og spøkelser skal vise seg å bli gjeldende også i ”Sinister”. Det hele starter imidlertid mye mer jordnært og skummelt. En lang og god oppbygning forteller oss ikke hva som truer, noe som etter hvert gjør at vi ikke vet hva som kommer. Ellison, spilt stødig og greit av Ethan Hawke, kommer altså over noen riktig så forstyrrende, creepy og fæle videoer som, i hvert fall tilsynelatende, viser en seriemorder som filmer sine drap på flere familier. Bare det yngste barnet i hver familie overlever og blir kidnappet. Disse filmene er virkelig filmens beste kort og kan gi frysninger nedover ryggen på selv en godt skrekkfilmherdet voksen mann! Det er heller ikke hver dag man har en stor voksen mann i hovedrollen, en kar som selv blir vettskremt og forstyrret. Kombinasjonen av dette, samt lydbildet, musikken og det ’snuff-film’-liknende uttrykket av de bestialske og svært så kreative drapene, skaper effektive enkeltscener og gjør filmen altså både skummel og creepy i hva stemning angår. Ethan Hawkes karakter kan minne mye om Jack Torrance, spilt av Jack Nicholson i ”Ondskapens Hotell”, uten å røpe eller sette alt for mange bilder i hodet på dem som ikke har sett filmen. Også flere andre Stephen King-karakterer lider som kjent denne nærmest klassiske forfatter-skjebnen med å bli smårar av diverse hendelser. Utover i historien kommer det imidlertid et vendepunkt, og som i svært mange filmer går ting litt over styr og over i den mer åndelige og alternative verden, noe som gjør at også handlingen går fra realistisk mulig og derfor skummel, til mer søkt, overnaturlig og uskummel. Ikke første gang en film har blitt skakkjørt og skuffende slik får en si! Likevel, dem av dere som også kan finne det mer overnaturlige spennende og skummelt, har slik også filmens andre del å glede dere til. Men dessverre forsvinner mye av handlingens spenning også bort ved at historien ikke lenger fenger like overbevisende og i steden har fått lagt på høy, forstyrrende skremmelyd for å gjør ting spennende. Dette er som kjent det billigste og feigeste trikset i boka, og man skulle gjerne sett at heller handling og enkeltscener mer kunne stått for spenningen filmen ut. Nå er ”Sinister” bedømt av en svært kresen og skrekkfilmvandt sjel. Dermed kan sjansene for at denne filmen er langt skumlere for mange enn antydet være ganske stor. Filmen er ganske tradisjonelt amerikansk, men den svært dystre, mørke gravalvorlige førstedelen overrasker altså positivt i en sjanger som sjelden klarer å skape mye nytt lenger. Om man liker nevnte filmer som ”Paranormal…”, ”The Shining” og også ”Saw”-filmene, eksorsisme, skjult morder-filmer og liknende, ja så klarer ”Sinister” i hvert fall å levere delvis forstyrrende spenning. Filmen er slik ikke for de sarteste av folket. Den er både klassisk amerikansk i stil og form, men har altså lenge denne urolige uforutsigbarheten som en god skrekkfilm har. Bare så synd at man også denne gang går over i det mer overnaturlige og slik mister litt av det skremmende realistiske ved historien som lenge holder nerven så godt til stede. En kan bare tenke seg hvor fælt bra dette kunne blitt om man hadde tatt bort de klassiske amerikanske demperne, forutsigbare elementer og lagt til en litt mer særegen regi! |
||||
