![]() |
Film: Amour (2012)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Drama, Romantikk
Land: Østerrike, Frankrike, Tyskland
Regi: Michael Haneke
Spilletid: 125 min
Datoer:
| 2012-12-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
![]() |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (52 kritikker)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Hanekes enkleste, og beste!
Publisert: [ 21. Desember 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Georges og Anne er et par i 80-årene som bor i en stor leilighet i Paris. Begge er de velutdannede pensjonerte musikklærere og de har en datter sammen som bor i utlandet. En dag blir Anne rammet av slag og kjærligheten, som i alle år har holdt paret sammen, blir satt på prøve. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Fantastiske skuespillerprestasjoner styrer dette rørende, troverdig realistiske dramaet om det gamle ekteparet som sammen kjemper sin siste tid her på jorden, med alt hva dette innebærer av følelser, kamp og slit. Skuespillerne Jean-Louis Trintignant og Emmanuelle Riva er begge kjente i hjemlandet og spiller altså sine roller skremmende troverdig og mesterlig. Det må rett og slett ha vært sterkt for dem selv også, å skulle spille gammel, syk og dødende. Sterkt! Regissør er Michael Haneke, den østeriske regissøren som regnes som en av vår tids viktigste regissører. Mange husker kanskje hans to versjoner (1997+2007) av ”Funny Games” som vakte stor oppsikt grunnet sin voldelige handling. Hans forrige spillefilm, ”Det Hvite Båndet”, ble kritikerrost og en stor filmopplevelse for oss som så den, og filmen sanket inn den ene prisen etter den andre, inkludert Amanda-pris, Oscar-nominasjoner og Gullpalme. Palme i gull fikk også denne ”Amour” tidligere i år. Ikke så rart kanskje, for historien er på den ene siden så velspilt, lekkert og stilfullt filmet at man blir sugd inn i hovedpersonene og deres liv. Likevel er det et helt elementært enkelt filmspråk Haneke bruker. Her er ingen nyskaping på billed- eller fortellermåten, men han lar manus, karakterer og handling bli observert og fortalt rolig, møysommelig og usminket filmatisk. ”Amour” er verken fæl, stygg eller ”ekkel” dog. Grunnen til at jeg nevner dette er at Hanekes forrige filmer har vært mer brutale enn denne, selv om man også blant annet i ”Bennys Video” (1992) og ”Funny Games” fikk volden servert mye ’off-screen’. Dette er en voksen film. Sjeldent får man servert filmer som skildrer eldre mennesker, verken på denne realistiske sterke måten, ei heller i mer underholdningsøyemed heller. Det oser respekt for livet, mennesket og kjærligheten i ”Amour”. Det handler om det å eldes med verdighet, beholde stil og ansikt, pleie forholdet og vise omtanke, selv om livet blir tungt. Filmen tar opp problemstillinger rundt det å bli pleiet hjemme, istedenfor på sykehjem eller sykehus, noe som er aktuelt for temmelig mange også i det virkelige liv. Man treffer slik reelle sider og problemstillinger hos folk. Ingen tvil om at ”Amour” er verdt all rosen den har fått og vil få også fremover. Likevel må undertegnede stoppe litt opp og stusse på denne filmen, fordi, i fjor kom nemlig islandske ”Ildfjell”, en film som vant en haug med internasjonale priser. Denne filmen har store likheter med ”Amour”, både handlingsmessig og i karakterer. ”Ildfjell”, (eller ”Volcano” som den heter på engelsk) er dog mer dokumentarpreget og grovere i bilder og uttrykk, men like fullt altså skremmende lik. Tilfeldigheter, samt det faktum at likheter i tema fra filmene har vært høyaktuelle de siste årene, er nok mye av grunnene til disse likhetene. ”Amour” er ingen gladfilm, men en øm, sterk og fin film som behandler livet med respekt og viser hvor sterk kjærligheten kan være, selv om utfordringene står i kø. Dette er Hanekes reneste og enkleste film, men desto sterkere i realitet og budskap! |