Billy og Nick (Vince Vaughn og Owen Wilson) er to drevne selgere, som plutselig står uten jobb når sjefen bestemmer seg for å avslutte bedriften og trekke seg tilbake. Regninger forfaller og begge er nå på desperat jakt etter en jobb. Nick får seg en jobb som madrasselger hos sin ufyselige svigerbror, mens Billy leter etter jobber på nettet. Dette viser seg å være litt vanskelig, siden det nesten er umulig å finne jobb for personer med lite erfaring og ingen spesielle egenskaper. Billy skriver på måfå "google" inn i søkemotoren på ...Ja riktig, Google. Han oppdager at google søker etter lærlingstudenter, og den som kan vise til best resultat når lærlingtiden er over, blir belønnet med fast ansettelse. Billy overbeviser kompisen, og begge må nå kjempe mot en gjeng datanerder om den høyt aktede jobben.  

Ok, så her har vi en komedie om google. Et multimilliardselskap!
Dette kan bli interessant. Kanskje vi får noen gøyale sleivspark, og noen subtile skråblikk på en bedrift som driver med lagring av personopplysninger og overvåkning, og ønsker enerett på informasjon?! Men nei. Så feil kan man ta.

Denne filmen kjører helt trygt løp, og vokter seg vel for å ikke tråkke noen på tærne. Dette er ganske enkelt, en to timer lang reklamefilm for google.
Produktplassering er et velkjent fenomen i våre dager, men dette er bare helt sykt. Man betaler penger for en film, og oppdager at hele filmen er reklamefilmen, som vanligvis skal vises før hovedfilmen. En virkelig dyster dag for filmindusrtien.

Regien er ikke ille, og er kanskje det beste med hele filmen. Shawn Levy gjør en brukbar jobb... Men det hjelper desverre svært lite, når man ser hva han har å jobbe med.

Owen Wilson er, som alltid, omtrent like sjarmerende som snørr i lasagne. Humoren er platt og anstrengt. Man prøver seg desperat på nerdehumor, men feiler totalt. Jeg er nerd, og stolt av det. Men humoren her, er en regelrett fornærmelse mot nerder i alle aldre. Dialogen er hyperaktiv og stressende, og består i stor grad av intetsigende pjatt. Dette er hva som skjer når middelaldrende menn, desperat prøver å tekke kidza, ved å lage en film som liksom skal være hipp. Det hele er, sant å si, en heller pinlig affære.
Manuset, skrevet av Vince Vaughn selv, er like sprettent som en bingokveld på gamlehjemmet. Og kjemien mellom Vince Vaughn og Owen Wilson er omtrent like gnistrende som en råtten tømmerstokk.

Filmen er sånn ca. like morsom som et munnsår, men den klarte faktisk å få meg til å småhumre litt ved et par anledninger. Noe som redder den fra totalslakt.

Vi får også en laaang, og fullstendig umorsom ball-lek, som på tørt og anstrengt vis prøver å parodiere en quidditch-kamp fra Harry Potter. Jepp, akkurat så desperat er denne filmen. Som om vi ikke har sett DET tusen ganger før. Jeg sitter under hele denne sekvensen og lurer på om filmen ikke skal ta slutt snart.

Toppen av jævelskap, ville vært å vise hele denne filmen som reklame på youtube... Uten 'Skip ad' knappen. Det er tross alt på steder som det, at denne filmen hører hjemme, og ikke for et betalende publikum.
Hva blir det neste, en to timer lang spillefilm om "Always Ultra" eller?!

Sånn... Kan jeg nå få penga mine tilbake??
Nei, tenkte meg det!