|
Anmeldelse av Rust og bein [ De rouille et d'os ] - Film (2012)
|
Film: De rouille et d'os (2012)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Mysterie
Land: Frankrike, Belgia
Regi: Jacques Audiard
Spilletid: 120 min
Datoer:
| 2013-01-11 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.7 av 6Keyword:
Mysterium
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (37 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Merkelig emosjonelt avstumpet
Publisert: [ 10. Januar 2013 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Ali er en muskuløs, rotløs og retningsløs alenefar for sønnen Sam på seks år. Sammen reiser de fra moren og ender opp hos Alis søster som bor ved den franske rivieraen. Ali får seg den ene strøjobben etter den andre og møter en kveld som dørvakt på Stephanie. Hun er hans rake motsetning, men når hun en dag kommer ut for en fatal ulykke skal de to litt etter litt finne noe sammen som gjør dem til noe mer enn bare venner. |
|||
|
Anmeldelse: I registolen for ”Rust & Bones” sitter Jacques Audiard som for to år siden gjorde stor suksess med ”Profeten”, en film som ble Oscar-nominert for beste utenlandske film. Det samme kan fort også ”Rust & Bones” bli, både forståelig og litt ufortjent på én og samme gang spør du meg, men Golden Globe-nominasjonene er i hvert fall allerede sikret. I hovedrollene som de to særegne og i utgangspunktet svært forskjellige Ali og Stephanie står Matthias Schoenaerts og Marion Cotillard. Førstnevnte slo igjennom i ”Bullhead”, også denne Oscar-nominert for Belgia i fjor. Cotillard kjenner vi fra store filmer som ”La vie en rose”, ”Inception” og ”The Dark Knight Rises”. Begge spiller sterkt sine roller, Cotillard som vanlig, men også Schoenaerts overbeviser i sin karakter og er fullstendig troverdig. Og nettopp her ligger noe av ankepunktet mot filmen. Karakteren Ali starter nemlig ganske likandes og grei, vi liker både ham og forholdet hans til sønnen. Stephanie kommer så ut for en ulykke hvor hun mister begge beina, og akkurat her er Ali gjennomgående sympatisk når han hjelper henne til hektene og tilbake til livet igjen. Men utover i filmen er det som om Ali blir mer og mer usmaklig i oppførsel og personlighet, selv om han altså hjelper Stephanie på beina igjen. Det hele topper seg på slutten hvor man bare sitter og rister hjelpeløst på hodet over hvor slaskete drittfar Ali virkelig er! Scenene med Cotillard uten bein er glitrende overbevisende gjort, både skuespillermessig og bildeteknisk. Det er ikke til å stikke under en stol at historien om dette paret dog blir noe sær, rar og spesiell. Det er vanskelig å relatere seg mye til dem, vi blir litt for distansert og fremmedgjort til at det blir vekket særlig store emosjonelle tilknytninger mellom dem og oss. Dette litt kalde og mekaniske preget over det hele er overraskende følelsesløst. Historien føles noe retningsløs, som en klassisk ’to ulike/like skjebner møtes’-historie, men uten de klare hensiktene og meningene til oss som ser på. Kanskje savner man litt mer klissete klassiske emosjonelle grep? Likevel liker jeg at ting ikke er for forutsigbart, glatt og overfladisk heller. De to ganske spesielle personene og skjebnene er forfriskende nytt, for så vidt. Det formidles også godt hvordan to ulike personer gradvis kan bli delvis forandret og tilpasset hverandre når man blir betatt og fascinert av hverandre. Regissør Audiard går ikke akkurat mye i oppgåtte filmatiske spor her, dét skal han i hvert fall ha. Det er i det hele tatt noe typisk dypt, kvalitetstungt og annerledes preg over denne filmen, typisk fransk sådan, men uten at dette denne gang får oss til direkte å krible i kroppen eller hodet. Det er som man får følelsen av at det enkelte ganger ”bare” er til å lage en litt annerledes film, ja så skal superlativene hagle automatisk. Det er ikke alltid tilfellet. ”Rust & Bones” virker noe ironisk ganske avstumpet emosjonell på oss publikum, det hviler en kaldhet over filmen som er vanskelig å ta til seg og like. Man sitter i kinosalen og ser og ser, observerer og anerkjenner, men føler ingenting! Filmen byr dog på flott skuespill og vil gi deg en annerledes opplevelse rent historie- og karaktermessig enn mye annet overfladisk tull innen slike dramaer. Med andre ord en på mange måter knallsterk film, men som er veldig krevende å gli helt inn i. |
|||
