|
Anmeldelse av Silver Linings Playbook - Film (2012)
|
Film: Silver Linings Playbook (2012)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, Drama
Land: USA
Regi: David O. Russel
Spilletid: 122 min
Datoer:
| 2013-01-11 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.7 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (47 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Herlig uglamorøs romantisk mental ustabilitet
Publisert: [ 10. Januar 2013 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Pat er nyskilt og har mistet både hus og jobb. I tillegg har han også mistet fotfestet og livet går ikke helt etter planen. Etter åtte måneder på en psykiatrisk institusjon flytter han hjem til mor og far. Han vil nå gjenoppbygge livet og være positiv til alt, slik kan han nemlig igjen få en ny sjanse hos kona. Ting kompliseres imidlertid når han møter på Tiffany… |
|||
|
Anmeldelse: Jennifer Lawrence spiller den mystiske og selv problematiske Tiffany, en jente som på mange måter er rake motsetningen til Pat, men samtidig sliter også hun med ting i livet, noe som bringer dem sammen. Lawrence er en fryd fra start til slutt som den frittalende, småfrekke og friske Tiffany, kanskje ikke så ulik virkelighetens Lawrence skal man tro ryktene. Igjen spiller hun altså en sterk personlighet, slik hun også glitrende gjorde i fjorårets ”Winter’s Bone” og ”The Hunger Games”. Det er likevel Bradley Cooper i rollen som Pat som må sies direkte å overraske! Cooper er vi vant med å se i mindre intelligente roller og komedier som ”The Hangover” og ”The A-Team”, men i ”Silver Linings Playbook” spiller han overraskende stødig, sterkt og bra. Det må nevnes at hans karakter er bipolar, og han sliter dermed med både temperament, tilpasning og humørsvingninger, for å nevne noe. Han spiller rett og slett knallbra balansert den slitende unge mannen som virkelig prøver å få livet sitt på sporet igjen. Sammen er både Lawrence og Cooper velfortjent nominert til Golden Globe, og kjemien mellom dem sitter også bra, samtidig som festlige biroller gestaltes av Robert De Niro, (som endelig har fått en god rolle igjen!), Jackie Weaver og Chris Tucker. Et herlig vittig manus løfter historien opp over det gravalvoret dette fort kunne blitt, noe som skaper en uimotståelig sjarm og videre hverdagsliggjør mentale lidelser og problemer. For det er nemlig ikke bare Pat som sliter med hodet, temperamentet eller annet, nei her har de fleste sitt å stri med i små og større variasjoner, akkurat som i det virkelige liv, noe som også letter litt på ”presset” rundt Coopers karakter og diagnose. Regien er ved David O.Russel, mannen som også laget Oscar-vinneren ”The Fighter” for to år tilbake, en egentlig ganske så lik film på flere måter. Det sosialrealistiske er nemlig også veldig til stede her, og den troverdige og sterke tilnærmingen til livet er veldig gjeldende også i ”Silver Linings Playbook”. Filmen er veldig amerikansk skjønt, med alt hva dette innebærer. Hadde det ikke vært for karakterene til Cooper og Lawrence som det virkelig glitrer av, ja så kunne man lett kalt mye av det andre for ’sett det før’. Litt mer vågal regi kunne gjort den enda mer uimotståelig og skilt den mer fra tradisjonelt filmspråk. Det oser klassisk Oscar-film over dette, for der i gården elsker man som kjent sterke karakterportrettdramaer med følelser. Likevel, dette er balansert søtt, smart, troverdig, relativt usminka og stødig levert i alle ledd! Det er ikke hver dag romantiske komedier er så kvalitetstunge som dette her, mye altså takket være manus og sterkt skuespill. |
|||
