| Logo
Anmeldelse av Tony 10 - Film (2012)
Film: Tony 10 (2012)
Kategori: Familie
Land: Nederland
Regi: Mischa Kamp
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 2013-02-01 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.8 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (8 kritikker)



Anmeldelsen:

Noe vaklende om skilsmissebarn

Publisert: [ 31. Januar 2013 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:
Tony er en ni år gammel gutt som har foreldre som er glad i ham, og i hverandre. Men så en dag blir Tonys pappa, en suksessrik kranfører og forretningsdrivende, utnevnt til statsråd av selveste dronningen. Tony ser etter hvert mindre og mindre til pappaen som i tillegg også får seg en ny kjæreste! Skal foreldrene til Tony nå skilles, eller kan han klare å bringe dem tilbake til hverandre igjen innen han selv fyller ti år?

Anmeldelse:
På en noe klønete måte jobber historien seg frem mot dette scenarioet, en handling som ikke akkurat er hverdagskost innen barnefilmer. At det derimot er sørgelig dagligdags med skilsmissebarn er noe annet, og derfor skal ”Tony 10” nemlig vise seg mer og mer å bli en viktig og interessant film for nettopp barna.

Det hele starter altså både lykkelig og harmonerende, men pappaen til Tony får seg altså ny sekretær på jobb må vite, så da stikker pappa fort av med nettopp henne. Klassisk hjemmeværende som mammaen er, gir hun etter hvert opp håpet om å få Tonys pappa hjem igjen. Men, lillegutt Tony gir ikke opp og går i gang med å infiltrere både dronningen, slottet og pappaens arbeidsplass!

Overdrevet og klassisk filmatisk gammeldags som dette høres ut, blir det altså heldigvis litt bedre etter hvert som man sluker det barnslige filmspråket, de karikerte karakterene og den urealistiske historien og fremdriften. Frem til man innser hvor seriøs filmens handling faktisk er, spør man seg om hvorfor barn skal utsettes for slikt ”tull” på film fremdeles i 2013. Tja, si det? Ikke vet jeg, men det skjer visst tydeligvis fremdeles, det at man tror barn ikke takler mer troverdig realisme enn disse klovnete karakterene og overskuespilleriet.

Denne nederlandske produksjonen er altså laget på barns premisser som du sikkert skjønner nå. Derfor er det nesten overraskende interessant (obs: spoiler!) at det hele ikke ender klassisk happy med at mor og far får hverandre igjen, men at historien slår seg til ro med at om man ikke passer sammen lengre, ja så er det best å skille lag!

Gutten som spiller Tony er både sjarmerende og god i hovedrollen og bærer slik dette godt. Flere overforenklede filmgrep til tross, ”Tony 10” går seg etter hvert bedre til og blir i stor grad sjarmerende nok til at man legger bort surmaska og heller tar til seg poenget og moralen rundt hvor spesielt og prisgitt man skal være det å ha to foreldre som er glade i hverandre og klarer å holde sammen. ”Tony 10” skal slik ha stor ros for å tørre å ta opp et slikt hverdagslig tema for så alt for mange barn som er i samme situasjon som det Tony er. Bare så synd at det er så mye overforenkling og fordomsfull skildring blant alle karakterene rundt ham, noe som absolutt ikke gjør seg i en slik film i 2013.