Året er 2029. Internett er allestedsnærværende, og mengden informasjon som utveksles er enorm. Med dette, følger også en ny type kriminalitet. Vi følger to politietterforskere, som har fått byttet ut flere kropsdeler og indre organer, for å bli mer effektive mennesker. Disse jobber i "section 9", en elitegruppe som skal bekjempe nettkriminalitet. Nå må de jakte på "The Puppet Master", en av verdens mest sofistikerte hackere, som nå har startet med "ghost hacking". Det vil si; å hacke seg inn i hodet på intetanende personer, for å overta psyken deres, implantere nye minner og ny personlighet, for å få dem til å utføre handlingene han ønsker.

Dette var den første anime-filmen som hadde premiere i Japan, Storbritania og USA samtidig. Målet var å bringe anime til et langt større publikum.
Taktikken funket ikke helt, selv om anime-fansen strømmet til, uteble den virkelig store massen. Men den som ler sist, ler best. Og selv om denne ikke hadde den umiddelbare tiltrekningskraften man hadde håpet på, viste det seg at dette var en god, langsiktig investering, for alle involverte. For populariteten tok seg betydelig opp når filmen havnet på VHS og DVD. Og det er bra, for dette er virkelig en flott film.

Denne filmen vill gjort James Cameron stolt. Temaet er fengslende fortalt, og stiller mange filosofiske spørsmål om ånd, mennesket og bevissthet, i en vakker og stemningsfull science-fiction innpakning.

Personlig synes jeg kanskje denne filmen kunne gått enda litt dypere inn i filosofiens verden. Slik den er nå, skraper den bare forsiktig på overflaten, og presenterer ingen nye radikale ideer, eller spørsmål. Om man liker dyptpløyende filosofi, vil nok grubleriene i denne filmen fremstå som litt enkle. Men, nå skal vi ikke glemme at denne var lansert med tanke på å nå et langt større publikum enn tidligere anime, så derfor ville det kanskje være å skyte seg selv i foten om man skulle bli alt for i innviklet og dypsindig.

Visuelt sett er filmen svært vakker, og hele atmosfæren gjør at man ganske snart glemmer at man ser en animert film. Dette kunne like godt ha vært en film med virkelige kulisser og virkelige skuespillere. Men å skape en slik realfilm, ville nok krevd et budsjett som bare James Cameron ville vært i stand til å oppdrive.

For det vi er vitne til, er en detaljrikdom utenom det vanlige.
Spesielt en sekvens skiller seg ut:
Her blir vi tatt med på en runde rundt i denne futuristiske byen. Vi blir servert en rekke bilder fra forskjellige steder i byen, og får se litt av bylivet, kun akkompagnert av stemningsfull (og meget passende) musikk.
En vanvittig kunstnerisk og vakker sekvens, som man neppe glemmer så lett når man først har opplevd den.

Jeg er ikke noen stor anime-nerd, men jeg behandler anime på lik linje med alle andre film-sjangrer. Her, som ellers, finner man storslåtte mesterverk, men også ting som er helt bånn i bøtta.

Mange anime-filmer har en tendens til å ikke vite når de burde stoppe. Det pøses på med action og scener som drar ut i det uendelige, helt til filmen eksploderer i en eneste stor orgie i farger... Og jeg har ved flere anledninger følt meg sliten etter en anime-film, fordi man drar bare absolutt alt, så aaalt for langt.

Denne filmen beveger seg relativt sakte, og har en ganske rolig tone. Den tar seg ikke bare tid til å fortelle en historie, men også til å skape en virkelig fengslende stemning.

En virkelig pen film, som jeg gjerne ser igjen!