Den tretten år gamle Marshall Teller (Omri Katz), flytter motvillig fra New Jersey med sin familie, for å slå seg ned i stille og rolige og trygge Eerie, Indiana.
Problemet er bare at Eerie viser seg å være et sentrum for mystiske og uforklarlige hendelser. Han tilbringer dagene sammen med den fire år yngre Simon Holmes (Justin Shenkarow), og sammen samler de bevismateriale fra alle forunderligheter de måtte støte på. Og jo lengre man blir i Eerie, jo mer forunderlig blir plassen. Kanskje plassen ikke er så trygg og kjedelig som alle 'voksne' vil ha det til, for voksne har jo som kjent en tendens til å overse slike viktige ting.

Dette er en virkelig enestående serie. Primært en barneserie, men det som skiller denne fra andre, lignende barneserier, er at denne funker for alle... Uansett hvilken aldersgruppe du måtte tilhøre. Og jo lengre ut i serien man kommer, jo mer er det å hente for voksne også.

Vi får servert historiene gjennom øynene på to barn, Marshall (som er 13 år når serien starter) og Simon (som er 9 år). Og barn legger jo ofte merke til ting som voksne, i sin travle og alvorlige hverdag, har en tendens til å overse. Serien klarer på fantastisk vis, å vise hvor naive voksne kan virke sett med et barns øyne. Men ikke misforstå meg her, for de voksne i serien er på ingen måte fremstilt som dumme. Vi har bare her å gjøre med en god gammeldags interessekonflikt mellom voksen og barn. Og barnas verden, er jo ofte langt mer uforklarlig, spennende og underlig.

Dessverre var serien en ganske kortlivet affære, og ble tatt av plakaten etter bare en sesong, i alt 19 episoder. Men den etterlot et varig inntrykk hos alle som så den, da serien var ny. Nå kan man oppleve hele serien, på nytt eller for første gang, på DVD. Jeg skal nå foreta en aldri så liten gjennomgang av alle episodene. Alle episodene presenterer en ny utfordring og et nytt mysterium. Selv om det finnes en viss kontinuitet gjennom hele serien, er alle episodene frittstående fortellinger.

Det er ikke meningen å analysere hele serien til døde, dette er bare en gjennomgang. Så jeg skal vokte meg vel for å komme med noen virkelig avslørende spoilers. Om jeg føler at det skulle være helt påkrevd med en spoiler, skal jeg gi tydelig beskjed i forkant. For meningen er jo at du skal se og oppleve serien selv.

Foreverware:
Den nyinnflyttede familien til Marshall ønskes velkommen av den litt skrullete Betty Wilson. Betty drar moren til Marshall med seg inn i en slags kvinne-klubb, som har spesialisert seg på salg av Tupperware. Men dette er ikke noe vanlig tupperware, dette er Foreverware. Ting som lagres i disse små plasteskene, kan holde seg fersk i evig tid. Problemet er bare at det virker som om denne gruppa har et helt spesielt tak på moren til Marshall. Hun er rett og slett ikke seg selv lengre. Og hvorfor ser alle i gruppa ut som om de hører hjemme på 60-tallet?!

Dette er den første episoden, og her blir vi kastet rett ut i handlingen etter at familien har etablert seg i sitt nye hjem i Eerie. Vi merker at dette er tidlig i serien, for episoden famler litt med å finne stødig grunn. Men dette er fortsatt en fornøyelig episode, med en god dose mystikk, med vittige detaljer, som også vil glede voksne. Regien er ved ingen ringere enn Joe Dante, som blant annet sto bak "Gremlins" (1984)

The Retainer:
Marshall har fått dødsdommen. Alle ungdommers største skrekk: Han må ha tannregulering. Men det er ikke det at dette er seriøst ukult, som skremmer Marshall. En kompis av Marshall, Steve, hadde noen svært uregjerlige tenner. Derfor lagde den lokale tannlegen en skreddersydd og virkelig sinnrik regulering til ham. Plutselig får Steve stemmer i hodet. Det viser seg nemlig at Steve, nå kan høre hva alle hundene i nabolaget tenker. Og bikkjene er slett ingen søte små kosedyr, og har drastiske planer for menneskeheten.

Personlig synes jeg dette er seriens svakeste episode. Den mangler mye av den mørke mystikken som omgir alle de andre episodene. Den litt for tøysete og barnslig, og vil nok derfor appellere mer til barn enn til de som er litt eldre.
Der hvor serien ellers har en fin balansegang når det gjelder å glede både barn og voksne, faller denne litt utenfor.
Regissert av Joe Dante.

ATM with a Heart of Gold:
Faren til Marshall, som er oppfinner, har utviklet en helt ny og publikumsvennlig minibank. Minibanken, som har fått navnet Mr. Wilson og består av et animert hode på en skjerm, skal skape større trivsel og trygghet blant brukerne.
Marshall har nå begynt å interessere seg mer for jenter, og bruker mer tid sammen med ungdommer på sin egen alder. Simon, som jo er noen år yngre, blir nå overlatt til seg selv. Med ingen venner og foreldre som krangler, har Simon ingen steder å gå. Han henvender seg derfor til byens minibank, og det viser seg fort at minibanken ikke er noen vanlig minibank. Simon og Mr. Wilson utvikler nå et helt spesielt forhold, og Simon mangler plutselig ingenting lenger. Men vennskapet skal vise seg å få konsekvenser for alle andre i Eerie.

Her introduseres et science fiction element i serien, og resultatet er en virkelig kul og morsom episode. Vi får også vårt første møte med en underliggende seriøsitet som serien ble langt bedre på etter hvert.
Regissert av Sam Pillsbury.

The Losers:
Har du noen sinne lurt på hvor ting man mister, og aldri finner igjen, blir av?!
Pennekorker, den ene sokken som vaskemaskinen alltid spiser, og av og til større og viktigere ting. Svaret får du her!

Når faren til Marshall mister vesken sin, som inneholder viktige papirer om hans nyeste oppfinnelse, bestemmer Marshall og Simon seg for å finne ut hvor ting som blir borte, egentlig tar veien. Bagasje har jo, som kjent, en tendens til å bli borte. Derfor pakker Marshall seg selv i en koffert, og legger seg på busstasjonen, mens Simon overvåker det hele. Og det funker... Plutselig befinner Marshall seg i et enormt underjordisk kompleks, hvor alle ting som noen har mistet befinner seg. Det viser seg at dette er en veldig velorganisert bedrift, med arbeidere på bakkenivå som tar folks eiendeler. Hele denne bedriften ,som har linker til høyeste hold, er skapt for å kontrollere økonomien. For hva hadde skjedd med økonomien, hvis folk aldri mistet ting?!

Dette er også en morsom, og veldig kul episode. Her introduseres et element som involverer konspirasjonsteorier. Dette er riktignok en gøy og eventyrfylt episode, som barn kan glede seg over. Men dette konspirasjons-elementet er noe som virkelig tenner meg med serien, og vil nok glede glede de voksne mest. Legg merke til dama som står på vaskeriet og bretter en tvangstrøye. Konge!!! Vi treffer også mer kjente skuespillere som; Henry Gibson og (That guy) Dick Miller.
Regissert av Joe Dante.

Scariest Home Videos:
Det er Halloween, og Marshall og Simon må sitte barnevakt for Simons rampete lillebror. De bestemmer seg for å gjøre det beste ut av situasjonen, ved å filme lillebrorens sprell. Omstendighetene som oppstår, gjør at lillebroren blir forlatt på egenhånd foran TVen, som viser en mumiefilm. Kameraet er koblet til TVen og filmer det hele. Når lillebroren setter tenna i fjernkontrollen, skjer det en kortslutning, som transporterer han til filmen på skjermen. Simons lillebror er nå fanget i mumiefilmen på TVen... Men hvor har det blitt av Mumien?

Av en eller annen grunn er dette muligens den mest kjente episoden av Eerie, Indiana. Det er i alle fall en episode som mange drar fram, når det blir snakk om serien. Fox Kids sendte denne episoden på repeat, til det kvalmende.
Personlig synes jeg dette er en småfornøyelig episode. Og barn har tydeligvis en viss forkjærlighet for akkurat denne episoden. For barn er denne akkurat passe småskummel, med et element av slapstick-humor. For voksne har denne mange småartige filmreferanser. Som for eksempel at skuespilleren i mumie-filmen heter Sir Boris von Orloff (Jeg lar deg dechiffrere den selv!).
Tony Jay dukker opp som mumien.
Regissert av Sam Pillsbury.

Just Say No Fun:
En ny optiker har fått innpass på skolen til Simon og Marshall. Alle elevene på skolen blir nå sendt inn til en obligatorisk øyeundersøkelse. Og havner du i trøbbel, er det ikke lenger snakk om igjensitting, du får i stedet en rask tur til optikeren. Marshall og Simon aner uråd, når alle som har vært på besøk hos optikeren, kommer ut med en helt annen personlighet. Alle får seg nye briller, og mister med det, all sans for lek og moro. Nå er det bare lekser og bøker som er viktige. Plutselig består hele skolen av lekselesende zombier. Og snart er det Marshall og Simons tur.

Dette er en virkelig tøysete og litt barnslig episode. Kanskje litt for tøysete for sitt eget beste, noe som utvilsomt vil få barn til å le. Men den har en underliggende seriøsitet som tiltaler meg veldig. Vi får, for eksempel, vite at skolen de går på heter "B.F. Skinner Junior High". Undersøk litt om psykologi og behaviorisme, for å få svar på den referansen.
Regissert av Bryan Spicer.

Heart on a Chain:
En ny jente starter i klassen til Marshall. Den utrolig vakre Melanie Monroe (Danielle Harris) skaper umiddelbart friksjon mellom Marshall og den litt røffere kompisen Devon. Begge kjemper nå om Melanies gunst. Dessverre har Melanie en alvorlig hjertefeil, og venter på en transplantasjon. En dag havner Devon i en bilulykke, og dør. Menlanie får hjertet sitt, men nå er hun nærmere Devon enn hva godt er.

Denne episoden markerte en radikal endring i serien. Personlig mener jeg at serien nå forandret seg til det bedre. Denne episoden, og alle de følgende, har en langt mørkere tone. Her ble vi for første gang i serien, konfrontert med temaer som kjærlighet og død. Dette går hånd i hånd med at Marshalls begynnende pubertet. Serien får nå en mye mer voksen stemning.
Dette er ikke en veldig morsom episode, men interessant og engasjerende. Jeg elsker denne episoden.
Regissert av Joe Dante.

The Dead Letter:
Biblioteket i Eerie trenger ekstra penger, og har derfor ryddet i kjelleren. Bøkene blir lagt ut for salg. Når Marshall og Simon går gjennom en av bøkene, finner de et gammelt brev. Når de forsøker å åpne brevet, dukker det plutselig opp en gutt ved navn Tripp McConnell. Det viser seg at Tripp døde for 62 år siden, før han fikk levert brevet til sin elskede Mary. Spøkelset av Tripp hjemsøker nå Marshall, og insisterer på at brevet må bli levert. Noe som skal vise seg å være lettere sagt enn gjort.

Tripp McConnell spilles av Tobey Maguire, som neppe trenger noen større presentasjon i våre dager. Denne episoden er ikke bare morsom, men også svært vakker. Den følger "Heart on a Chain"-episoden, med å ta opp voksne temaer som død, og kjærlighet... På godt og vondt. Serien går nå over fra å være lettsindig moro, til å ha virkelig velskrevne manus som stikker langt dypere.
Regissert av Tim Hunter.

Who's Who:
Marshall og Simon, stifter i denne episoden bekjentskap med familien Bob. En virkelig dysfunksjonell familie, hvor den beskjedne datteren Sara, er den som må gjøre alt husarbeidet, passe sine uoppdragne småsøsknen og adlyde sin alkoholiserte far. Hobbyen hennes består i å tegne bilder. Da en av småsøskene stjeler blyanten hennes, kjøper Marshall henne en ny, Eerie blyant. Blyanten viser seg å ha en underlig egenskap, for hver gang Sara signerer et bilde, har bildene en tendens til å reflektere virkeligheten. Sara oppdager nå at hun kan tegne det hun ønsker seg. Men hvor langt vil hun gå, og hva er hennes høyeste ønske?

På overflaten er dette en ganske lettsindig og morsom episode, men har en ganske alvorlig og mørk, underliggende tone. Dette er nesten som en litt forskrudd versjon av Askepott. Den tar for seg problematiske familieforhold, og forsømmelse av barn.
Regissert av Tim Hunter.

The Lost Hour:
Eerie stiller ikke klokka si slik som resten av Amerika. Da tiden er inne for å stille klokka inn på sommertid, får Marshall nok. Han vil ha sin ekstra time, han vil være opp en time lengre. Ingen får stjele en time, som han ellers ville vært berettiget til. Han stiller derfor klokka si en time tilbake, på trass. Dagen etter våkner han opp, og oppdager at han er helt alene i verden. Vel, ikke helt... For han møter noen mystiske og skumle søppelmenn, som man ikke bør komme for nær. Han flykter fra søppelkjørerne, og støter på en gammel melkemann, som er full av svar. Alle er ikke borte, alle eksisterer bare en time før Marshall.
Og melkemannen har flere overraskelser på lager.

Jeg elsker denne episoden. Den tar for seg begrepet "tid" og tidsparadoks, og byr på virkelig surrealistisk stemning. En morsom referanse her, er når Marshall støter på en jente som har vært fanget i denne dimensjonen i ett år, og spør om hun har sett noen andre mennesker. Hun svarer da, at for en stund siden var det en veldig hyggelig mann her, som het Mr. Hoffa. Men at han aldri ble sett igjen etter at han gikk ut for å snakke med søppelkjørerne. En referanse som utvilsomt går over hodet på de fleste barn, men som gjør at jeg storkoser meg.
Regissert av Bob Balaban.

Marshall's Theory of Believability:
Professor Zirchon ruller inn i Eerie, med sitt museum av gjenstander, relatert til det paranormale og uforklarlige. Alle kan se at denne professoren ikke er noe annet enn en taskenspiller og svindler. Alle unntatt Marshall, som er desperat etter å tro. Marshall blir derfor et lett offer for professorens triks. Og når professoren, med sin medhjelper, skal organisere en UFO-landing i Eerie, er Simon og Mashall overbevisst om at professoren ikke farer med juks. Men når under letingen etter UFOen som har landet, finner de noe helt annet, noe som professoren ikke har kjennskap til.

Muligens en litt anonym episode, for dette er sjelden en episode som blir dratt fram når man nevner Eerie, Indiana. Denne handler om å avsløre svindlere, som serverer store begivenheter til folket, for egen vinning. Marshall må ta på seg en detektivrolle, og vi får en del vitenskapelig snakk, og teorier som kanskje ikke vil interessere det yngre publikumet. Men personlig koser jeg meg stort.
John Standing dukker opp som Professor Zirchon, og Michael J. Pollard dukker opp som assistenten.
Regissert av Bob Balaban.

Tornado Days:
Hele byen feirer den årlige tornadodagen. Marshall bestemmer seg for å være hjemme, siden det å feire en tornado er litt i sprøeste laget, selv for ham.
Dessverre viser det seg at tornadoen, som går under navnet Old Bob, er en egen bevissthet, med et aldri så lite ego. Og siden Marshall har valgt å ikke delta i feiringen av tornado-dagen, blir Old Bob sint, og bestemmer seg for å herje Eerie. Plutselig deiser en kapsel, med den småsprøe tornadoforskeren Howard, ned i hagen. Nå må Marshall og Simon hjelpe denne eksentriske Howard med å stoppe Old Bob, før han raserer hele byen.

Tematisk sett, er dette en av de mer "lette" episodene. Den har basert seg på fantasi og moro, og er ikke fullt så dyster som det vi nå har blitt vant til å forvente. Den går litt tilbake til starten på serien, men er langt mer vellaget enn seriens tidligste episoder. God spenning, og massevis av humor. En virkelig gøy episode.  Matt Frewer dukker opp som tornadoforskeren Howard.
Regissert av Ken Kwapis.

The Hole in the Head Gang:
Marshallog Simon utforsker en gammel mølle, som visstnok skal være hjemsøkt. Og de finner fort ut at den faktisk er det. Misfornøyd med sine uklare bilder, drar de tilbake for å sikre seg mer bevismateriale. De oppdager nå at de har blitt offer for en veldig godt gjennomført spøk, og at alle spøkeriene hadde en naturlig forklaring. Det viser seg nemlig, at en mystisk fremmed bruker mølla som et bosted, og har ordnet seg med effekter for å skremme bort uønskede gjester. Men ting tar en helt annen vending når guttene finner en gammel pistol, som tilhørte en gammel bankraner på 1800-tallet. For pistolen vekker til live spøkelset av cowboyen Grungy Bill.

En veldig fiffig og stilig episode, fordi den blander rasjonelle forklaringer med et element av overnaturlig karakter. Denne episoden introduserer også en ny karakter, Dash X, som må være en av TV-historiens kuleste karakterer. Fremragende spilt av Jason Marsden. Etter sin rolle som Dash X, var jeg sikker på at Jason Marsden skulle bli en megastjerne, men dessverre ble det ikke slik. Riktignok har han jobbet hele tiden, og vært med i flere TV-serier, men aldri fått den anerkjennelsen han fortjener. For i denne serien, spiller han som en gud.
Personlig synes jeg introduksjonen av Dash X, løftet serien mange hakk. Dette er en karakter man liker, men samtidig vet man aldri hvor man har ham. Han er alltid ute etter å mele sin egen kake, og gjør alt for å tjene en ekstra slant. Han hjelper deg, men kan like raskt dolke deg i ryggen, om det skulle gavne ham.
Men dette får man ikke virkelig kjennskap til, før man kommer til de følgende episodene.
Regissert av Joe Dante.

Mr. Chaney:
Hvert trettende år, holdes et lotteri i Eerie, da man skal kåre hvem av byens unge menn som blir "Harvest King". Den heldige vinneren får ære, berømmelse og masse jenter. Men for å bli fullverdig Harvest King, må man først møte den mystiske Eerie ulven. Problemet er bare at Marshall og Simon ikke kan finne, spor etter tidligere vinnere. Og når de spør, får de bare til svar at de befinner seg i utlandet. Takket være litt triksing fra den mystiske Dash X, går æren denne gang til Marshall. Det hele virker lovende, helt til den siste oppgaven, hvor Marshall må begi seg ut i skogen.

ADVARSEL; Her kommer det SPOILERS.
Det viser seg nemlig at "the Eerie Wolf", er en Mr. Chaney, som selvfølgelig er en varulv. Og hvert 13. år ofrer innbyggerne i Eerie, en av sine unge voksne til ulven, mot 13 års trygghet fra ulven.
Varulvkostymet ser faktisk ganske kult ut, og transformasjonsscenen er overraskende bra, med tanke på at den stammer fra en TV-serie for barn og ungdom, fra tidlig 90-tall. Vi får massevis av humor, men også en ganske dyster undertone (en hel by som bevisst ofrer sine barn til en varulv?! Man får bare ikke slike TV-serier i dag). Og varulven er omtrent tusen ganger mer overbevisende her, enn det vi fikk servert i "Twilight"-filmene.
Regissert av Mark Goldblatt.

No Brain, No Pain:
Etter et besøk på den lokale kinarestauranten, støter Marshall og Simon på en uteligger som triller alle sine eiendeler i en handlevogn. Mannen babler usammenhengende, og virker fullstendig åndsfraværende. Når mannen plutselig blir angrepet av en kvinne med strålepistol, bestemmer Marshall og Simon seg for å hjelpe ham. De tar han med seg hjem, og uteliggeren starter straks å bygge en merkelig innretning, ut av ting han finner i huset. Det virker som guttene nå har tatt seg vann over hodet. For det skjuler seg mer i denne mannen enn noen aner, og det er flere som er ute etter å få kloa i ham.

En meget morsom episode, som blander mystikk og science fiction, med massevis av vittig humor. Både verbal humor og slapstick. Det som i utgangspunktet virker som et ganske tåpelig opplegg, er egentlig ganske sinnrikt og smart.
Regissert av Greg Beeman.

The Loyal Order of Corn:
Marshalls far, Edgar Teller, har akkurat blitt med i The Loyal Order of Corn. Eeries egen, superhemmelige losje. Kun for menn, og kun for spesielt utvalgte.
Marshall aner uråd, når Edgar begynner å vise tegn på å være hjernevasket, mens han ustanselig jobber på en teknologisk dings for losjen.
Den tvilsomme Dash X, har fått seg jobb i losjen, og mot litt betaling går han med på å slippe Marshall og Simon inn i det aller helligste.

Denne episoden er relevant, fordi den adresserer flere ubesvarte spørsmål. Som for eksempel; hvem er denne mystiske Dash X, hvorfor befinner han seg i Eerie, uten noen slags hukommelse om hvem han er og hvor han kommer fra?!
Hvorfor har han pluss og minus merker på hendene sine. Vi får nok ikke noen fullgode svar, men vi får et hint om at flere mysterier kan være i ferd med å nøstes opp. For de av oss som vet å sette pris på en god konspirasjonsteori, er denne episoden full av slike. For hva er egentlig denne losjen? "Some say they run things!" Fantastisk!
Regissert av Bryan Spicer.

Zombies in P.J.s:
Innehaveren av butikken "World of Stuff" (butikken som har alt), Mr. Radford, har utelatt å betale skatt i en årrekke, og har nå fått IRS (skattemyndighetene) på nakken. Det hele ser veldig mørkt ut, helt til en underlig person, som kaller seg selv The Donald, kommer inn døra. The Donald  gir Mr. Radford et tilbud han ikke kan si nei til. Han lover at han kan hjelpe Mr. Radford å bli kvitt absolutt alt i butikken på rekordtid, mot et lite utbytte av salget. Ved å undertegne en svært omfattende og lang kontrakt, inngår nå Mr. Radford et samarbeid med The Donald, og starter en helt ny markedsføringskampanje. En raklamefilm blir laget, og sendt på TV. Det går ikke lang tid før butikken blir oppsøkt av kjøpelystne, sovende zombier som har blitt hjernevasket av reklamen. Den eneste som vinner på dette, er Mr. Radford, som er glad over folks kjøpelyst. Våken eller sovende, spiller ingen rolle. Men har han lest det som står med liten skrift i kontrakten?

En virkelig herlig episode, med mange geniale bemerkninger om konsumenter og forbrukersamfunnet. Mange geniale detaljer. Morsom, men ganske dyster også. The Donald, er en karakter som byr på en og annen overraskelse, og hvis man følger nøye med, er episoden proppfull av frampek... Og det liker vi.
Dette er en episode som voksne vil få et helt annet utbytte av enn barn.
Regissert av Bob Balaban.

Reality Takes a Holiday:
Eerie, Indiana dag 0.
Marshall takker nei til å bli med Simon og resten av familien på kino.
Han går ut for å hente posten, og i postkassen finner han en manuskript som heter; "Eerie, Indiana: Reality takes a Holiday!" Når han kommer inn i huset igjen, oppdager han at hele hjemmet har blitt til et filmstudio. Ingen responderer på sine navn, og alle insisterer på at han heter Omri. Marshall er nå totalt forvirra, men når han oppdager at planen er å skrive ham ut av serien, på mest mulig bestialsk vis, er det bare en ting som teller... Han må endre manuskriptet.

Virkeligheten kolliderer med den fiksjonelle verden i denne, virkelig fantastiske episoden. Flere filmskapere har prøvd lignende ting før, uten å lykkes like godt som denne episoden. Morsom og svært surrealistisk, og ikke minst sinnrik. Dette markerte egentlig slutten på serien, og for en fantastisk episode å avslutte med. En utmerket oppsummering.
Regissert av Ken Kwapis.

Selv om "Reality Takes a Holiday" var den siste episoden som ble laget, var det en eldre episode som ikke ble vist etter planlagt skjema. For å komme til episoden som ble lagt til sist, må vi tilbake til starten av serien:

The Broken Record:
Enav Marshalls kamerater, Tod, har problemer i hjemmet, med en alt for streng far. For å muntre ham opp litt, introduserer Marshall kameraten for metal bandet "The Pitbull Surfers". Det viser seg at banded har en helt spesiell effekt på Tod, og at det ikke er helt ufarlig å spille platene deres.

Dette er noe så mystisk som en "lost episode". Den ble trukket like før den opprinnelige sendeplanen. TV selskapet mente den var alt for mørk og dyster til å passe inn i en barneserie, siden den i stor grad handler om alvorlige familieproblemer, som verbalt misbruk av barn.

Den ble senere lagt til som siste episode. Derfor er dette en liten anakronisme i Eerie universet. Denne var laget før Dash X karakteren kom inn i bildet, og plutselig ser Simon og Marshall yngre ut. På den annen side, passer den inn på slutten, fordi den er mye mørkere i tonen enn de tidligste episodene.

Jeg elsker denne episoden, fordi den gir bokstavelig talt ballespark til Tipper Gore og PMRC. Og stiller spørsmålet om metal og rock faktisk kan påvirke unge mennesker, eller om problemet muligens heller ligger i hjemmet.
En meget velkomponert episode.
Tom Everett er suveren som Tods far.
Regissert av Todd Holland.

Konklusjon:
Så der har vi det. Alle 19 episodene. Det finnes rykter om en episode til, som aldri ble filmet, men disse ryktene er ubekreftede. Desverre ble dette en svært kortlivet serie, og det hadde vært svært gøy å se hvordan den utviklet seg videre. Vi sitter igjen med mange spørsmål, som vi aldri har fått svar på. Kanskje spesielt med tanke på karakteren til Jason Marsden, Dash X. Denne fantastiske karakteren er like mystisk ved seriens slutt, som da han ble introdusert. Men på den annen side, ubesvarte spørsmål, passer jo tonen i serien ganske bra. Fordelen med at denne bare varte i en sesong, er at serien aldri endte med å bli utvannet, og offer for idetørke, noe som gjør at den holder seg svært bra. Fox Kids har sendt flere av episodene i nyere tid, MEN de har bare sendt episodene fram til episode 6, og utelatt alle de følgende og dystrere episodene. Så hvis du ikke har sett fra episode 7 og utover, har du gått glipp av at serien ble virkelig interessant.

Omri Katz ble etter denne serien spådd en lysende filmkarrière, og det er lett å forstå hvorfor. Han her nemlig helt perfekt i rollen som Marshall. Dessverre valgte han å trekke seg tilbake fra rampelyset, relativt tidlig i karrièren, og oppholder seg nå i Israel.

Justin Shenkarows skuespill er en smule ujevnt i Eerie, Indiana. Stort sett gjør han en grei jobb, men faller for fristelsen til å overspille litt innimellom. Han har siden denne serien, jobbet jevnt og trutt innenfor TV og film.
Hvorfor serien ikke ble tilgodesett med en sesong til, finnes det mange spekulasjoner rundt, men ingen definitive svar. For dette var faktisk en ganske populær serie. Men kanskje den rett og slett ikke var populær nok for et stort TV-selskap. Men det har også blitt spekulert i at flere av skuespillerne, ganske enkelt ønsket å gjøre andre ting. For både Omri og Justin hadde vokst en hel del, bare på den korte tiden serien varte, og noen mente kanskje at de hadde vokst for mye til å være troverdige karakterer i en barneserie.

Eerie, Indiana var en genial serie, med masse humor og et stort hjerte, som alle aldersgrupper kan glede seg over.  Glem "Goosebumps" og R.L. Stine. Eerie, Indiana er mer som en etterkommer av "The Twilight Zone" og en forløper til "The X-Files".