|
Anmeldelse av Jag etter vind - Film (2013)
|
Film: Jag etter vind (2013)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Drama
Land: Norge
Regi: Rune Denstad Langlo
Spilletid: 89 min
Datoer:
| 2013-03-15 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.4 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Pent om familiegnisninger
Publisert: [ 14. Mars 2013 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Ti år har gått siden Anna sist besøkte familien langt oppe i nord. Hun jobber som klesdesigner i Berlin og har dansk samboer. Når hun får meldingen om at bestemoren er død bestemmer hun seg for å reise hjem for begravelsen. I uken frem mot begravelsen blir hun konfrontert med hvem hun var og hva hun har flyktet fra i det hun møter sin gretne bestefar. Hun møter også på igjen sin forsmådde ekskjæreste, og seg selv i døra. |
|||
|
Anmeldelse: Anna spilles befriende naturlig og lett av filmdebutant Marie Blokhus. Det er også godt å se en kvinnelig hovedrolle i en slik ’å komme hjem’-film som dette er. Som hennes bitre, sure og fåmælte bestefar ser vi den svenske ringreven Sven-Bertil Taube, mens Tobias ”Kon-Tiki” Santelmann er ekskjæresten til Anna. Svenske Taube er som skapt til sin karakter og tilfører filmen både vidd, kraft og stødighet. Sammen med Blokhus utgjør de to både et spennende energisk og velfungerende filmpar. Utover dette er det ikke til å unngå å se at det er en anelse klisjépreg over karakterene. Santelmanns bygdekarakter er litt irriterende tafatt og typisk likegyldig til hva som rører seg uti verden utenfor bygdegrensene, mens også gamlefar selv er en smule overdrevet som filmatisk grinebiter. Også manus oppfattes tidvis som nesten irriterende treigt, som om folkene snakker sakte med vilje, ikke av naturlighet. En liten men dog svært vittig figur er datteren til Santelmanns karakter. Hun er ei jente som, etter at den visstnok overhysteriske moren døde, stadig leker såkalte tragedier og katastrofer. Enten hun går med munnbind (på grunn av atomkatastrofe) eller hun ligger urørlig i strandkanten og leker tsunami, så er hun en perle av en liten bikarakter! Det er også flere snev av vittig og godhjerta ting her, blant annet i manus, uten at dette akkurat gjør den til en direkte komedie av den grunn. Regissør Rune Denstad Langlo knallet til i 2009 med sin debutfilm ”Nord”, en såpass annerledes særprega film at man nærmest ble litt satt ut her til lands, på en god måte altså. ”Jag etter vind” er kanskje ikke så klart utpreget som fortreffelige ”Nord”, men den klarer uansett å frembringe sterke karakterer, gode stemninger og en hel fortelling som både engasjerer og rører. Det direkte nydelige fotoet og enkeltbilder er strålende gjort, av nord-norsk natur og utsnitt av det sommerlige Norge. ”Jag etter vind” har utelukkende gode intensjoner, noe som kommer klart og tydelig igjennom kinolerretet. Etter en litt tung og treig start går karakterene seg mer og mer til og vi klarer å bli glade i dem. Med fine stemninger og enkeltscener viser igjen regissør Langlo at han har øye for mennesker og relasjoner mellom dem. Det er flere ganger noe Bent Hamersk over karakterene, humoren og settingen, noe som er utelukkende friskt og bra. En litt kjapp, og kanskje unødvendig skjematisk lukket slutt, virker litt forhastet. Alt i alt er det likevel bare til å glede seg til hans neste prosjekt. |
|||
