Hvem tror du at du er? Og hvordan forteller du historien om deg selv, din familie og venners venner? Regissør Sarah Polley gir oss innblikk i etterforskningen av sin egen familiehistorie. Hennes mor Diane og faren Michael var begge skuespillere, men deres ekteskap hadde både oppturer og nedturer skal det vise seg. Da Sarah var 11 år gammel døde moren og tok samtidig med seg en stor hemmelighet i graven.

Sarah Polley er kanskje Canadas mest kjente skuespiller og regissør og står bak filmer som Oscar-nominerte ”Away from Her” (2006) og ”Taket This Waltz” (2011). Denne gang går det i dokumentarformatet og hennes dypdykk inn i egen familie og deres mer eller mindre hemmelige forhistorier er både spennende, fascinerende og medrivende.

Polley samler sammen hele sin familie og enkelte venner av familien og intervjuer dem alene, en etter en. Alle blir de bedt om å fortelle historien slik de kjenner og husker den om moren hennes Diane. Innimellom alt dette illustres historiene med opptak av hennes foreldre og deres venner, i klassisk Super 8-aktig kornete filmklipp. Noen er gamle og ekte, fra Sarahs barndom, andre er tatt opp i nyere tid for å illustrere historiene som fortelles.

Mye av agendaen til regissør Polley er både å fortelle historien om sin mor, finne utav hvem og hvordan hun var, noe som altså inneholder flere overraskelser, men også å vise at hva enkeltpersoner både husker og forteller ikke alltid er det samme som sannheten, eller det som er den tilsynelatende ”sannheten”. Alle mennesker har sin egen oppfatning av sannheten og hendelser, og det er både rørende og gripende å overvære familiens historie og fortellinger, fra person til person.

Balansen mellom stemninger i filmen er genialt spiselig fordelt, selv om mye er meget personlig og utleverende. Her blir det aldri for traurig og trist, oversentimentalt, eller overflatisk behandling av negative sider for den saks skyld. Polley setter blant annet faren sin strengt opp til veggs og melker han for hans innerste tanker og sider som han aldri før har fortalt selv sin egen datter.

I disse familie-sleks-søkende dager, med NRKs ”Hvem tror du at du er?” som et publikumsvinnende eksempel, føles Sarah Polleys helaftens dokumentar som midt i skuddet. Som filmdokumentar er den meget stødig bygget opp, redigert og sammensatt, man klarer ikke miste interessen to sekund en gang! Dette er ikke bare en konkret familiehistorie men også et studium av mennesket, hvordan vi ofte husker, eventuelt velger å huske, totalt forskjellig rundt de i utgangspunktet samme hendelsene. Det er noe enormt personlig og utleverende ved å brette ut sitt eget og familiens liv slik, og når det i tillegg gjøres så bra så oppleves dokumentarformatet fullstendig oppslukende.