---

Ingress:
Den unge bonden Jack leder en ekspedisjon inn i kjempenes rike for å redde sitt land og folk. Den modige prinsessen er dessuten fanget hos kjempene som bor i en verden over skyene, og eneste måte de to verdenene forenes er med de gigantiske bønnestenglene som vokser opp mot himmelen.

Anmeldelse:
Regissør Bryan Singer har laget eventyrlig underholdning før i ”Superman Returns” fra 2006 og med den først X-Men-filmen fra 2000, et univers han vender tilbake med i neste års ”X-Men: Days of Future Past”. Historien og Jack og bønnestengelen har han lagt på et klart barne- og ungdomsnivå i hva både historie, humor og spenning angår. Her er dermed ikke en bloddråpe så langt øyet kan se og humoren er enten veldig tør og/eller på 8-års nivå, uten at dette er negativt for andre enn oss over fjortisalder selvsagt.

Spennende er det nok i hvert fall for de minste, kanskje for skremmende til og med, for her er mange stygge, skremmende og brutale kjemper som både moser, knuser og spiser de stakkars menneskene. Det hele foregår i 3D, noe som tidvis er litt forstyrrende og unødvendig i flere scener, dog morsomt brukt andre steder. Effektmessig er det et varierende resultat man har fått til. Mye er bra her og ser ekte og storslått troverdig ut, mens andre steder så er det litt for tydelig bluescreen i bakgrunnen, særlig når enkeltpersoner er med i bildet.

Kjente ansikter som Ewan McGregor, Ian McShane og Stanley Tucci er morsomt å se i hovedrollene, selv om disse ikke akkurat får Oscar-materiale å jobbe med. Selve Jack i helterollen føles dessverre både tam, dvask og uinteressant anonym i all sin enkelthet. Det er i det hele tatt mye overfladisk her. Singer har tydeligvis satset mest tid og penger på effekter og action, noe som er greit forståelig, dog litt skuffende spesielt for oss voksne.

”Jack the Giant Slayer” er rett og slett en veldig straight og enkel film, uten verken voksne karakterer, handling eller større overraskelser i ermet. Det beste er likevel tidvis heftige actionscener, god animasjon i nærbildene av kjempene, samt storslåtte bilder av bønnestenglene og handlingen som foregår rundt og på disse, særlig i den katastrofale storslåtte sistedelen. Man sitter også med følelsen av at den yngre publikumsmassen kan få svært mye god popcornunderholdning utav dette, og som en familiefilm kan dette for mange være fullstendig bra nok.