---

Ingress:
En dronereperatør forsøker å redde de siste restene av Jorden og menneskeheten. Etter at månen har blitt smadret i en verdenskrig mot den skremmende fienden Scavs, har balansen og livet på Jorda blitt så forstyrret at planeten og menneskeheten ikke lenger er hva den en gang var. Jack Harper er sammen med en kollega utstasjonert på Jorden for å holde droner og annet under oppsikt da han en dag må redde en vakker, mystisk fremmed fra et styrtet romskip. Hennes ankomst utløser en rekke hendelser som tvinger ham til å sette spørsmålstegn ved alt han vet.

Anmeldelse:
Med innspillingslocations både fra landskap i USA og på Island, er en fantastisk grunn satt for det visuelle i ”Oblivion”. Innspilt med digital 4K-oppløsning er bildene i dette sci-fi eposet noe av det klareste og peneste du noen gang garantert har sett på film.

Regissør Joseph Kosinski står også bak sci-fi filmen ”TRON: Legacy” fra 2010, noe som merkes godt når man ser ”Oblivion”. For nok en gang bruker Kosinski mye elektrobasert synth-musikk, her gjort av gruppen M83. Musikkstilen deres er som skapt for denne filmen, handlingen, landskapet og stemningen som oppstår i møtet mellom musikk, lyd og scener. Den oppleves rett og slett som magisk stemningsskapende, og den gjentatte bruken av elektroniske basselementer får en til å tenke tilbake på lydbildet i blant annet ”Inception” og ”Prometheus”. Vår egen Susanne Sundfør har dessuten gledelig nok blitt leid inn til å synge tittelsporet.

Nettopp Ridley Scotts ”Prometheus” kommer opp på netthinnen flere ganger når man ser ”Oblivion”. Gedigne landskapsutsnitt og bildeformater gjør disse filmene like, samtidig som handlingen også til en viss grad kan sammenliknes. Handlingsmessig er det befriende enkelt og uproblematisk å følge med når Tom Cruise gjør sine daglige arbeidsoppgaver men etter hvert blir avbrutt av uventede hendelser og dramatikk. Her er det nemlig lite pretensiøst ’over the top’ smarthet i handlingen, noe som gjør at man ikke føler seg stokk dum i kinosetet. Bra!

Den godeste Tom Cruise er forresten noe i nærheten av perfekt, ikke bare i denne filmen, men i action- og liknende filmer generelt. Hans umiskjennelige utseende og passe stive skuespill er aldeles unikt og treffende til denne like stive og kunstige, men likevel så pene filmen.

I tillegg til Cruise ser vi også Morgan Freeman, danske Nikolaj Coster-Waldau og tidligere bond-babe Olga Kurylenko i de sentrale rollene.

Oppsummert kan man ikke få gjentatt godt nok at ”Oblivion” har et bare helt rått lydbilde, en stilfull perfekt musikkbruk, samt de peneste sci-fi bildene filmhistorien noen gang har fostret! Så det så! Det er noe totalt perfeksjonistisk over denne filmen som man sjeldent ser. Selv om det er en i utgangspunktet kald sci-fi, ja så klarer man til slutt også å få en klump i halsen grunnet menneskelige sider i handlingen, samt det universelle rørende rundt vår egen menneskerase på jorden. Men, når denne filmen en gang tross alt tar for seg slutten, eventuelt overlevelseskampen for menneskeheten, ja så kunne man godt lagt inn enda mer av nettopp det menneskelige i karakterer og relasjoner. Hadde man fått inn mer av slikt og gått litt dypere her og der, ja så kunne ”Oblivion” godt luktet som en moderne klassiker.