|
Anmeldelse av Sang for Marion - Film (2012)
|
Film: Sang for Marion (2012)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Komedie, Drama, Romantikk, Musikk
Land: Storbritannia, Tyskland
Regi: Paul Andrew Williams
Spilletid: 93 min
Datoer:
| 2013-04-19 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.7 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (29 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Alvorstynget og lettbeint oldisdrama
Publisert: [ 18. April 2013 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Surprompen Arthur elsker sin alltid like optimistiske kone Marion, men han deler så absolutt ikke hennes lidenskap for sang. Mens Marion deltar på sangøvelser i det lokale koret, foretrekker Arthur heller å sitte for seg selv og klage over ting. Men når Marion får kreft og blir dødssyk blir Arthur tvunget til å se annerledes på livet. |
|||
|
Anmeldelse: I rekken av siste års ”oldis-filmer” kommer nå ”Song for Marion”, regissert av relativt ukjente Paul Andrew Williams. Både filmene ”The Best Exotic Marigold Hotel”, franske ”Amour” og kinoaktuelle ”Kvartetten” løfter frem alderdommen, både på alvorlig og humoristisk vis. ”Song For Marion” er grunnet handlingen rundt Marions kreftsykdom mest et alvorlig blikk på alderdommen og hva som kan vente oss alle og enhver. Det spesielle er at Arthur er en så forbaska sur og gretten gubbe, ja faktisk så vanskelig at det heller mot det oppgitt urealistiske. Man sliter i hvert fall i store deler av historien med å skjønne bakgrunnen og motivet hans for ikke å klare være mer hyggelig. Etter hvert mykner han dog jammen meg opp litt, og godt er dét. I rollen som Arthur spiller Terence Stamp for øvrig veldig bra denne surprompen, mens Marion er sterkt spilt av Vanessa Redgrave. Hennes positive holdning tross at hun er dødende er veldig sterkt og gripende, og når det uunngåelige skjer så er det lite å le av i dette dramaet. Noen få godbiter i manus gjør at det hele heldigvis ikke blir dørgende svart hele tiden, og etter hvert blir en muntrere tone og en mer optimistisk Arthur gledelige grep i filmen. Mye av æren for at godtonen bygges opp etter hvert er at karakteren til Gemma Arterton blomstrer og sprer glede i historien, det er nemlig en fryd å se en så ujålete utgave av Arterton som her. ”Song for Marion” er altså både hjertevarm, realistisk alvorlig og innimellom direkte hjerteskjærende. Heldigvis gis det litt rom også for småvittigheter, men det er også på en måte litt befriende å se en film som heller ikke forsøker eller akter å fjolle bort alvoret i situasjoner, men heller ha denne realistiske fremstillingen av livet. Filmatisk sett blir filmen utover dette veldig flat, småtung og uinspirerende. Slik blir det alt for ofte at vi sitter og likevel nærmest sulter etter et mer friskt manus, forandringer i historien og/eller uventede vendinger. De litt for overfladiske karakterene blir vi dessuten sittende og undres for mye over, istedenfor å bli bedre kjent med motivasjoner som korleder, husbond eller far og sønn. Det hele bygger seg opp til et klassisk filmatisk og forutsigbart klimaks og slutten lukker slik en film som er helt grei, trygg og fin som et alvorstynget men hjertevarmt drama som selv de yngre kan ha et ettertenksomt utbytte av å få med seg. |
|||
