| Logo
Anmeldelse av Stoker - Film (2013)
Film: Stoker (2013)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama
Land: USA, Storbritannia
Regi: Chan-wook Park
Spilletid: 99 min
Datoer:
| 2013-05-31 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.2 av 6
Keyword: Park Chan-wook

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker)



Anmeldelsen:

Lekker og smekker thriller

Publisert: [ 30. Mai 2013 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:
Faren til India Stoker dør i en bilulykke på hennes 18-årsdag. Like etter dukker plutselig hennes ukjente onkel Charlie opp. Han blir værende hos India og moren Evie, men det viser seg snart at det ikke bare er moren hennes som er ustabil…

Anmeldelse:
Store navn som Nicole Kidman, Mia Wasikowska, Jacki Weaver og Matthew Goode utgjør dette stødige og gode ensemblet av skuespillere. Wasikowska har vist gjennom filmer som ”Albert Nobbs” og ”Jane Eyre” at hun har stålkontroll på yrket sitt, noe hun igjen makter å overbevise oss om som den stive, men likevel triste, tause og godhjerta India. Kidman får mindre å jobbe med enn vanlig, men passer godt som litt ustabil nevrotisk mor.

Sjarmør Matthew Goode er på sin side perfekt som den tilsynelatende hyggelige og snille onkelen som viser seg å være litt mer mystisk enn først ventet. Det er som å se ”Psycho”s Norman Bates tilbake når Goode behersket og iskald kommer på besøk til denne plagede familien.

Regissør Chan-wook Park ble for alvor kjent gjennom sin voldelige hevn-trilogi ”Sympathy for Mr.Vengeance”, ”Oldboy” og ”Lady Vengeance”. Denne gang har han tonet godt ned volden og erstattet noe av denne med blant annet nydelig scenografi, bilder, foto og veldig interessant lydbruk. ”Stoker” er noe så sjeldent som en smellekker spenningsthriller av et sjeldent merke. Det grenser av og til nesten til noe minimalistisk i scener, kulisser, klær og karakterer, her er ingenting overflødig med i bildene, akkurat som i en Hitchcock-film. Og tanker tilbake på skrekkens mester tvinges også frem når man ser så mye gammeldags lekkert, nennsomt og behersket stødig over Parks regi, bilder og stemninger.

Den lekne bruken av lyd gjenspeiles igjennom Indias unike evne til å høre ekstra godt, dobbelt så godt som vanlige mennesker. Dermed hører hun igjennom vegger, detaljer både her og der, noe som gjør lydbildet både spennende og alternativt.

Filmatisk er ”Stoker” dermed som et spark i siden til mye overdrevet, overøst og smakløst innen spenningsfilm fra Hollywood. En sjelden gang dukker slike filmer opp, som en voksen, saklig og smakfull skrekkhistorie på denne måten. Som spenningshistorie er den verken forferdelig spennende eller creepy, men mer et pent studie i bilder, lyd og familiedrama for sansene.

Som film av 2013 er ”Stoker” nesten som en sjelden perle innen sin genre, dog kanskje ikke så sprudlende og skummel som den OGSÅ burde vært, ideelt sett. Muligens står de noe stive og filmatisk kunstige karakterene noe i veien for troverdigheten og spenning. Tidvis blir det dessuten noe langsomt og uthalende tregt over fremgangen og man kunne ønsket seg flere brudd i dette tempoet. ”Stoker” er med andre ord ingen typisk ungdomsslasher, heldigvis, for dem har vi nok av, men et vel verdt besøk på kino for å se en film av en regissør som virkelig gjør slik han vil og ikke blir overstyrt av produsenter eller andre stemmer. La oss håper dette blir et eksempel til etterfølgelse for flere som vil lage lekker og smekker spenningsfilm.