| Logo
Anmeldelse av Hemlock Grove - Tv-serie (2013)
Tv-serie: Hemlock Grove (2013)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Grøsser, Sci-Fi, Thriller
Land: USA
Regi:
Spilletid: 46 min
Datoer:
| 2013-04-19 | TV-premiere | Norge |
Mediarating: 3.2 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| Netflix | Streamingtjeneste |

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)



Anmeldelsen:

Ikke akkurat som drapet på Laura Palmer...

Publisert: [ 2. Juni 2013 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:
Netflix fortsetter en interessant og spennende trend i å produsere egne tv-serier, og etter den knallsterke starten med ”House of Cards” er det gledelig å se at man igjen har forsøkt å skape noe eget med ”Hemlock Grove”.

Anmeldelse:
I denne lille klassiske amerikanske byen oser det mystikk og mørke trusler over både stedet og menneskene som bor her. Når det lemlestede liket av en ung kvinne blir funnet, starter jakten på en sadistisk og skremmende drapsmann. Det skal fort vise seg at drapsmannen ikke nødvendigvis er helt som ”alle” andre mordere.

Det kan høres ut som en typisk start på en like typisk drapssak, i gata ”Twin Peaks”, ”Fringe”, ”Forbrytelsen”, ”Twilight”-sagaen, og utallige andre tv-serier. At det er et monster i blant innbyggerne i Hemlock er klart og tydelig, ja kanskje til og med et virkelig monster. Det er overnaturlige og alternative sider ved dette stedet og dets personer som gjør at den som serie skiller seg litt ut. Den mystiske og fåmælte familien Godfrey styres av den nådeløse og steinharde Olivia, spilt av Famke Janssen. Hun er i utgangspunktet som skapt for denne rollen og likner ikke så rent lite på sin mystiske og mørke Bond-karakter Xenia Onatopp.

Karakteren Olivia Godfrey er både lekker, stilig og skaper flere dirrende øyeblikk hvor man ikke vet hva som skal skje, verken i reaksjoner, handlinger eller rett og slett hvem hun egentlig er. Janssen får dog ikke forferdelig mye å spille på og mange flere utfordringer og utfoldelser skulle man veldig gjerne sett henne i da Olivia i det store og hele blir alt for overfladisk og flat.

Hennes sønn i like mystiske Roman Godfrey er veldig bra castet i Bill Skarsgård som går godt inn i rollen som den selvstendige og egenrådige karen som skal vise seg å være arving av familiens selskap, formue, m.m. Han bærer dog på hemmeligheter, (selvsagt), som skal bli tunge å bære etter hvert. En annen kar som i aller høyeste grad har en særegenhet å bære på, er Peter Rumancek, en ung sigøyner som går for å være varulv på folkemunnet.

Karaktergalleriet i ”Hemlock Grove” er i det hele tatt både spennende og særegent rundt noen personer, men dog også i stor grad flatt og enkelt med andre tilfeller. Spenningsnivået ligger mye i utviklingen av de mest sentrale personene, og her blir man litt skuffet da ikke alt avsløres eller de viser seg ikke å være så spennende likevel. Rent handlingsmessig kommer det en del overraskelser og det er mye uforutsigbart utover i sesongen. Kanskje derfor, det faktum at man aldri vet hva som skal komme, gjør at man vil henge med og fullføre sesongen. Det er dog mye dialog og treigt tempo her, og man savner mye mer action, spenning og variasjon over disse 13 episodene.

Som spenningsserie må ”Hemlock Grove” også sies å skuffe en god del. Det er overraskende få virkelig spennende og skumle øyeblikk. Man venter som sagt gang på gang at for eksempel Olivia Godfrey bare skal eksplodere, klikke eller dra frem et ess i ermet, men slik kommer nesten aldri. Det er som om man bevisst holder tilbake på godsakene, ja til og med medprodusent Eli Roth burde jo ha flesket til med mer gørr, skrekk og spenning. Vi får da en og annen fæl transformering i skogen, flere lemlestede lik og deformerte forskningsobjekt, joda, men den overhengende uhyggen, stemningen og ikke minst selve mysteriet i Hemlock er ikke på langt nær så sterkt, engasjerende og spennende som man skulle ha ønsket.

Hemlock Grove” er slik blitt mer som et litt sært, alternativt spenningsdrama hvor karakterrelasjonene er det mest spennende, ikke nødvendigvis rene handlinger som drapssakene og jakten på morderen. Overraskende lite vises av det mørke og truende i byen, og det er som om nesten alt ligger latent og klar til å komme frem i flere av karakterene, men så venter man litt forgjeves og alt faller litt sammen til bare sånn passe interessant. Om det skulle komme en sesong 2 av denne serien så håper jeg man foretar noen justeringer, klarere og mer konkrete sider som gjør serien mer tydelig og varierende i både karakterer, spenning og utvikling. Et interessant forsøk er da ”Hemlock Grove” likevel.