Filmen begynner i 1989 da den innovative datautvikleren Kevin Flynn plutselig forsvinner sporløst. Tyve år senere er det hans sønn, Sam, som har kontrollen over det mektige familieselskapet ENCOM. Han får i oppgave å sjekke ut et mystisk signal som stammer fra Kevins gamle spillehall. Når Sam undersøker spillehallen, finner en hemmelig inngang til et datalaboratorium. Plutselig blir han transportert inn i en Grid, som er en virtuell verden inn i en datamaskin. Der blir han fanget og må delta i et dødelig gladiatoraktige spill. Litt etter litt avslører han hemmeligheten rundt denne virtuelle verdenen...

Det visuelle ser utrolig kult i filmen. Dette er ting filmskaperne må ha jobbet veldig mye med utseende på elementer i filmen. Skaperne har virkelig klart å fange hvordan ting kunne vært i en dataverden på en passe overbevisende måte. Her får vi noe gjennomsiktige ting, kule kjøretøyer og bra design på kostymer til rollefigurer. Alt er så visuelt tiltalende at jeg blir lettere fascinert for det jeg får presentert. Etter hvert blir jeg blir vant til det, faller fascinasjonskurven en del. Skal jeg trekke på noe her så er det litt hvordan skaperne digitalt har gjort Jeff Bridges yngre. Det så ikke nok overbevisende ut, men det kan være at det også var meningen, siden dette skulle være i den virtuelle verdenen, der alt ser litt mer generisk ut.

I filmens regissørstol finner vi Joseph Kosinski som debuterer med nettopp dette dataeventyret. Han gjør en bra debutfilm. Tidvis er dette storslagent og føles også veldig kult, fresht og annerledes. Kosinski har som sagt gjort en del ting riktig, men det dessverre blir det rett og slett for tamt i lengden. Produksjonen har maktet å samle sammen en del kule skuespillere i filmen. Jeff Bridges (Crazy Heart, True Grit, Iron Man) har de siste årene vert veldig i vinden og her spiller han en av de sentrale rollene som Kevin Flynn, slik han også gjorde i den første Tron-filmen. Han spiller som vanlig svært overbevisende, selv om dette nok ikke er en rolle han spesielt kommer til å bli husket for. Garrett Hedlund spiller hovedrollen som Sean Flynn. Han gjør en grei rolle og om du lurer på hvem det er så kan jeg fortelle deg at han spilte en rolle i filmer Troja, Four Brothers og Eragon. I en annen rolle finner vi skuespilleren Michael Sheen (Underworld, Blood Diamond og Frost/Nixon) som her er nesten litt ugjenkjennelig og ligner vel heller mer som en karikatur av David Bowie på film. I andre roller finner vi Olivia Wilde, Beau Garrett, Bruce Boxleitner, James Frain og Anis Cheurfa.

Filmmusikken var utrolig nedtonet og passet forsåvidt godt inn i filmen, men jeg hadde forventet meg mer når det var Daft Punk som stod bak, siden de er noen av mine favorittartister. Jeg hadde tenkt meg et mer variert og melodisk lydbilde i filmen når disse gutta satt bak musikkspakene. Det hele ble litt for anonymt til tider og jeg kjente ikke godt nok igjen den riktige Daft Punk-signaturen på musikksporene.

Du kommer lett inn i filmen uten å ha sett eller hørt noe om den første filmen. Snakker om Tron fra 1982, som 'Tron Legacy' bygger videre på. Filmen er presentert på en god måte og vi får forklart på en tilfredsstillende måte tekniske begreper, uten at vi sitter igjen som et spørsmålstegn og lurer på hva filmskaperne mener. Men til tross for at det er mye som fungerer underveis, blir filmen litt for tam og forutsigbar etter hvert. Dette ble rett og slett ikke det sci-fi eventyret jeg hadde forventet meg på forhånd, men på den annen side føles dette heller ikke dårlig. Jeg ruller en firer på terningen. Med andre ord 'Tron Legacy' noe du med letthet kan se om man liker sci-fi og spesielt datagenererte filmverdener.