En selger for et stort gasselskap får sitt liv snudd på hodet da han ankommer en liten amerikansk småby med ubrukte naturressurser. Sammen med sin arbeidspartner forsøker han å vende den lille byen til å gå med på den store satsingen på naturgass. De skal imidlertid møte på stor motstand for enkelte vil jobbe med nebb og klør for å avdekke at prosessene kan sette hele byen og miljøet på spill grunnet forurensning og eventuelle komplikasjoner rundt prosessene.

Regissør Gus Van Sant står bak sterke filmer som ”Den enestående Will Hunting” og ”Elephant” og ”Milk”, alle prisvinnende filmer. Førstnevnte ble Matt Damons store gjennombrudd og han er også med på manussiden i ”Promised Land”.

Handlingen i denne nærmest sanne historie-aktige filmen utvikler seg både klart, tydelig, og troverdig for oss. Den gode driven og fremgangen gjør oss engasjert, både på vegne av lokalbefolkningen så vel som for hovedpersonene og selskapet de representerer. De to hovedkarakterene spilles av nevnte Damon og fabelaktige Frances McDormand. Samspillet mellom dem sitter som et skudd og et både godt og vittig manus hever dette paret til noe av filmens mest velfungerende. De to representerer slik også noe annet som regissør Sant tydelig har lykkes med, nemlig å få igjennom en varm menneskelig tone både blant disse og byens øvrige innbyggere. Både de utenforstående og de lokale hillbillyene skildres velfungerende troverdig godt og variert menneskelig i ”Promised Land”. Her har man både stereotypene men også dypere og mer varierte karakterer enn som så.

Matt Damon gjør absolutt en av sine stødigste prestasjoner i dette dramaet, og hans evne til troverdighet i nettopp slike roller kommer godt frem. Hans noe mer morsomme sidekick i McDormand tilfører altså historien den vittige distansen og varmen som gjør at dette ikke bare blir noe gravalvorlig og tungt.

Handlingsmessig er det engasjerende å få skildret hvordan et lite lokalsamfunn blir forsøkt påvirket av sterke makter til å gi fra seg land og eiendom med lovnader om gull og grønne skoger. Slik skjer selvsagt både her og der til daglig over hele verden, det er stat og makt over lokalsamfunn og enkeltmennesker og deres skjebne.  

”Promised Land” tar noen dristige og diskutable vendinger handlingsmessig. Dette kan sikkert oppleves forskjellig fra øynene som ser. Til slutt faller også slik litt av kraften, moralen og helheten i handlingen og noe av poenget føles tapt. Likevel, ”Promised Land” er et engasjerende skue av et tydelig (men ikke kvalmende overdrevet) politisk debatt-drama, med sterke skuespillerprestasjoner og er regissert med en stødig imponerende hånd av Van Sant. Det er noe befriende over en slik ærlig, menneskelig og ren varm historie. En voksen, ettertenksom og godt håndverk av en film.