---

Ingress:

Den ensomme Theodore lever av å skrive rørende personlige brev til folk som ikke har tid eller lyst til å skrive dem selv. En dag kommer han over et operativsystem, en løsning designet for å tilfredsstille alle hans behov som enslig og ensom. Programmet er det første selvbevisste i så måte, med eget humør, tanker og liknende. Vi er i en nær fremtid i Los Angeles, og siden Theodore er i dyp hjertesorg etter slutten på et langt forhold, søker han altså trøst i dataprogrammet ’Samantha’. Hun er både følsom, morsom og stadig mer følelsesrettet mot ham, men problemet er jo bara at hun ikke er et menneske av kjøtt og blod…

Anmeldelse:

Joaquin Phoenix spiller igjen hovedrollen som en eksentrisk person, denne gang i Theodore, en kar som imidlertid ikke er like sær som mange av hans tidligere roller. Theodore er nemlig både sjarmerende, søt og lett å like, for her snakker vi en rolig og beskjeden kar som gjør lite fortred mens han lider sin sorg i det stille. Det er derfor lenge siden Phoenix har fremstått såpass sjarmerende og likandes, noe som fra starten av gjør mye med stemningen og det hele.

Også fra starten av blir vi servert utrolig flotte, fargerike, klare og tydelige bilder i alt fra kontorlandskap, via bybildet i bygninger og moderne arkitektur, til klær og interiør, alt med på å sette det lekre og herlige lette sci-fi preget i historien. Det visuelle rammer derfor pent inn det som skjer i manus og karakterer, mens tempoet er behagelig og rolig filmen igjennom. Siden historien foregår i nær fremtid er det flere ting som gjør handlingen uforutsigbar, og når i tillegg hver eneste scene makter å være interessant på sin egen finurlige smått sære måte, ja da blir det hele en fryd og overvære.

Samfunnet Theodore befinner seg i virker i det store og hele litt kaldt, det er ikke bare ham som sliter med å være sosial og liknende. Slik setter regissør Spike Jonze fingeren på en mulig tenkt side ved oss mennesker, kanskje også et resultat av vår omgang med avstandsmedier som internett og alle dets muligheter for skjult og derfor også kald kontakt mellom mennesker. Tematikken går altså mye i følelser versus en kaldere fremtid, og mens Theodore etter hvert utvikler et stadig mer følelsesnært forhold til dataprogrammet ’Samantha’, vokser også vår egen uro for at dette jo ikke kan gå godt, i lengden, eller? Det er Scarlett Johansson som har stemmen til ’Samantha’, men vi får altså ikke se henne, bare høre stemmen. Tonen i filmen er videre både vondt vakker, i alle sine opp og nedturer for Theodore.

”Her” er en film som lett faller inn under ’må bare oppleves’-kategorien. Dette er både grunnet den smarte, unike historien, men også siden det filmatiske og visuelle er så til de grader lekkert og behagelig for øyne og ører. Både produksjonsdesign, manus, musikk og Phoenix er Oscar-nominert, fullt forståelig. Om du har sett andre av Jonzes filmer, som ”Til Huttetuenes land” eller ”Being John Malkovich”, ja så skjønner du sikkert at dette ikke er overflatisk Hollywood-underholdning, men noe litt mer dypere, tankevekkende og underfundig enn som så. Helhetlig er derfor ”Her” et sykt sterkt fremtidsportrett, mens Phoenix, igjen, briljerer i denne sjarmerende rollen som den litt stakkarslige men likandes Theodore. Lett å anbefale som en berikende og litt annerledes filmopplevelse!