John og Laura mister en dag datteren sin i en tragisk drukningsulykke i hagen sin. Pappa John vet det ikke, men han har en evne til å se og føle kommende hendelser, klarsynt eller noe liknende om du vil, og han stormer automatisk ut i hagen denne dagen, men for sent til å redde datteren. Vi hopper så noen måneder frem i tid. Laura og John har reist til Venezia for en stund for å arbeide og forsøke å få ting litt på avstand. John jobber med å restaurere gamle kirker, mens Laura mest bare er med på lasset.

LOCATION: SÆREGNE OG STEMNINGSFULLE VENEZIA

Basert på en historie av Daphne Du Maurier, fortelles en etter hvert stadig mer mystisk og forstyrrende rar historie om ekteparet Baxter, spilt av Julie Christie og Donald Sutherland. Mens de er i Venezia begynner små, men nærmest umerkelige ting å skje. John ser fra tid til annen en liten skikkelse i samme knallrøde regnkåpe som datteren hadde på seg når hun døde, men hver gang forsvinner skikkelsen raskt. Han og Laura treffer også på et søstrepar hvor den ene av dem, blind og klarsynt, sier hun har sett deres avdøde datter, at hun smiler og har det bra. Samtidig advarer kvinnen om at John står overfor livsfare om han fortsetter å være i Venezia. Samtidig går det også en morder løs i byen. Flere lik blir funnet dumpet i kanalene, men dette har tilsynelatende ingenting med vår historie å gjøre, eller har det det?

Selve settingen, kulissene og location lagt til Venezia er kanskje filmens sterkeste kort som velfungerende bakteppe, et sted som oser av gotiske bygninger, kirker, trange gater, passasjer, små kanaler og bruer. Et perfekt sted for denne historien!

LÆVMÆLT SPENNINGSNIVÅ

”Don’t look now!” er ingen stor, brautende og kjent film. Kanskje derfor er den også litt bortgjemt og smått glemt på diverse ’best’-lister. Den kom også muligens i skyggen av den mer kjente og store ”Exorcisten” som kom ut samme året. Men, faktum er at denne filmen altså er så ”lavmælt”, flott regissert og rolig oppbygget at den slik muligens altså forsvinner litt i mengden av mer markedsførte filmer, også i ettertid.

Videre må filmen sies å føles ganske så forut for sin tid egentlig. Bare historien, hvor altså en MANN fremstilles som klarsynt, og at selve mystikken i historien bare delvis forklares til slutt, er særegent nok anno 1973. Slutten kan for eksempel sammenliknes med ”The Blair Witch Project”, og det at man står igjen med spørsmål til slutt, istedenfor å få ting overforklart, er noe av begge disse filmenes styrke. Kanskje var filmen rett og slett litt FOR smart, og for lite kommers til å slå an i 1973?

SJOKKAVSLUTNINGEN

Det er mye forstyrrende urovekkende i ”Don’t look now!”. Ser man bort fra horrible 70-tallsklær og håret til Sutherland, som er latterlig og tidsriktig ille nok, så er det også andre ting som forstyrrer. Utydelige elementer gjør oss både usikre og lurende på om det er snakk om overnaturlige sider her, er det mindtricks, drømmer eller virkelighet? Likevel går ting aldri over i det fullstendig ikke-realistiske, noe som beholder historien med beina på jorda og nerven tilstede. Kombinasjonen av dette er videre elegant og finurlig dryppet utover i filmen. Dette er altså ingen tradisjonell skrekkfilm, i genrens vanlige forstand, den er i det store og hele 90 prosent som en ren dramafilm, men ispedd etter hvert stadig flere drypp med disse urovekkende, varslende og mystiske elementene. Spenningen bygger seg slik veldig sakte opp, og går under huden på deg. Finalen kommer når Venezia ikke lenger er noe trivelig sted, og i slutten får vi en ending som rett og slett burde overraske enhver som ser filmen for første gang! Slutten er veldig åpen for tolkninger fordi den er så totalt uventet og overraskende, sjokkerende og surrealistisk rar. Se den og gjett og tolk selv…!