Ekteparet Laura og John Baxter drar til Venezia etter deres datters død. Der møter de to gamle søstre som påstår å ha hatt kontakt med avdøde. Og etter dette skjer en hel del rekke merkelige hendelser der de to ektefellene forsvinner fra hverandre og John prøver å finne ut av hva som egentlig foregår...

Filmen er basert på en roman av den britiske forfatteren Daphne du Maurier, som er samme forfatter bak boken Fuglene som Hitchcock lagde film av i 1963. Dette er en Italiensk film som er meget eggende atmosfære i filmen. Det skjer ikke så mye og filmen snegler seg av gårde. Likevel oppleves filmen som spennende å følge. Det på grunn av måten historien fortelles på. Slutten er ganske intens og de øyeblikkene man opplever der og underveis i små drag, gjør filmen ytterst interessant å se. Slutten er også vanskelig å få helt taket på, da man kan legge flere ting i det som skjer.

Alt utspiller seg som thriller med et solid drama i bunn. Innimellom får man noen veldig voldsomme scener og rare situasjoner. Jo mer man kommer inn i filmen jo mer urovekkende blir den. Hovedpersonen ser mye snodig og begynner å oppføre seg så rart at man mistenker noe i psyken hans å ikke være helt som det skal. Dette minner om en av Roman Polanskis filmer i grøsseraktige filmer. Sexscenene er også ganske hete i filmen, men avslører ikke annet enn nesten bare naken hud.

Regien i filmen er ved Nicolas Roeg som er kjent for å ha regissert varierte filmer i alt fra ‘The Man Who Fell to Earth’ med David Bowie i 1976 til filmatiseringen av Roald Dahls heksene i 1990 med Anjelica Huston og Rowan Atkinson på rollelisten. Roeg debuterte som regissør i en alder av 40 år, men hadde da allerede mye erafring innenfor filmskaping som regiassistent og fotograf på blant annet François Truffaut-filmer. ‘Don’t Look Now’ er også en film som står seg ut i mengden med sin puslespillaktige form med en kunstnerisk lek med filmmediet, og Roeg hadde også en finger med i spillet på fotoet, selv om han ikke er kreditert for det.

Lokasjonene er fra Venezia, som før denne filmen ble laget var forbundet med romantikk og gondoler. Men i ‘Don’t Look Now’ kommer tåken til syne på kanalene og mørket begynner å sive frem i skrekkaktige gufs. Bygningene er virkningsfullt og godt skildret som et bakteppe med de medfølgende klaustrofobiske gatene. Hovedpersonen er også en fornuftens mann og tror ikke et fnugg på det alternative. Men etter hvert som filmen beveger seg fremover kommer han mer og mer i villrede over hva som er tilfelle i hans overbevisning når synet spiller ham mer enn ett puss underveis. Og samtidig blir du som seer med i denne kampen for å finne ut av hva som egentlig skjer. Filmen er heller ikke fremstilt kronologisk og man må pusle litt sammen i hodet.

Konklusjon
Filmen er ikke direkte skummel, men har mye atmosfære og stemning som gir deg gufs likevel. Klippingen er et solid produkt og redigeringen er særdeles vellykket. Den spesielle lydbruken er genial, der den ofte ikke har noe lyd i det heletatt. Skuespillet er gnistrende godt i filmen med Donald Sutherland i forgrunnen som et bra anker. Historien er ikke banebrytende, men jo mindre man vet om plottet på forhånd, jo mer spennende er dette. Den mest omtalte scenen fra filmen er også en elskovsscene med ekteparet i front. Musikken i filmen er også med på å sette standarden med et soundtrack av Pino Donnagio. Slutten er også verdt å få med seg, uten at jeg skal røpe noe om den, annet enn at den er opprivende.