---

Terningkast:


Ingress:

Dr.Will Caster er verdens fremste forsker innenfor kunstig intelligens, og hans livsprosjekt er å skape en datamaskin som både kan lære, utvikle selvstendig, og ikke minst føle. Men, antiteknologi-ekstremister er villige til å gjøre hva som helst for å stanse hans potensielt altødeleggende eksperiment.

Anmeldelse:

Et ganske så velkjent dilemma og problemstilling dette altså, i hvert fall innen forskermiljø får man tro. Kunstig intelligens har vært gjenstand for tematikk i mang en sci-fi film tidligere. Denne gang er det bransjeerfarne Wally Pfister som debuterer som regissør, en kar som har jobbet bak samtlige av Christopher Nolans filmer som fotograf og billedansvarlig. Hans ”Transcendence” minner da også ganske mye på Nolans sterke ”Inception”, men forblir en blek kopi, på mange måter.

Det er ikke noe direkte dårlig som serveres oss i ”Transcendence”, det er bare så irriterende dørgende kjedelig! Der nevnte ”Inception” klarte å suge oss inn i en verden som fascinerte både tematisk som filmatisk, klarer aldri denne kunstig intelligens-historien verken trollbinde eller engasjere særlig.

Johnny Depp spiller Dr. Caster som med sitt livsprosjekt higer etter å skape kunstig intelligens igjennom å blant annet gjøre mennesket levende og operativt, selv etter sin fysiske død. På et eller annet nerdete forskernivå er sikkert historien engasjerende som tusan, men for oss vanlige levende døde forblir det for det meste som en kjærlighetshistorie pakket inn i overpretensiøst svada som ingen skjønner døyten av, men som dog høres litt tøft og vanskelig ut. Men hva så? Det skal vel være underholdende på veien, skal det ikke? Hvor er filmatiske ’musts’ som dramatikk, nerve og spenning?! Det er dog godt å se Depp i en ikke-fjollete rolle igjen, bevares, men han virker ikke aldeles overbegeistret eller brennende engasjert over denne karakteren han heller.

En lang forhistorie etablerer for så vidt godt karakterene med Dr. Caster og hans samboer Evelyn i sentrum for et forskermiljø som møter på stor motstand fra ekstremister. Når så Caster blir drept, bringer Evelyn ham tilbake med hans egen teknologi, noe som imidlertid skaper store problemer og moralske dilemmaer. Og nettopp her ligger da også svært mange interessante vinklinger og tema rundt kunstig intelligens. Filmen pirker selvsagt borti en del, og mot slutten blir det tilløp til litt spenning rundt dette.

Problemet med ”Transcendence” forblir likevel at man sitter og har følelsen av at man har sett mye av dette før, enten på film eller i en episode med ”The X-Files” eller ”Fringe”. Først mot slutten slår man litt på den visuelle stortromma, endelig, men i det store og hele verken overrasker eller blir dette særlig gripende og spennende. Musikken av Mychael Danna er forresten nærmest blåkopi av Hans Zimmers brautende ”Inception”-score, noe som øker sammenlikningen mellom disse filmene.

”Transcendence” kan dog på sitt beste sees på som en litt alternativ film, for voksne, hvor kommersielle elementer som overfladisk action, påtvunget spenning og andre klisjéelementer er blitt luket ut til fordel for en, eh…vel, kjedeligere men mer saklig behandling av tema. Dette hjelper likevel ikke så mye når man gjesper seg igjennom hele greia, for som tilfellet var med blant andre ”Inception” så kan man da klare å få til begge deler, altså innhold OG underholdning.