---

Terningkast:


Ingress:

I en nær fremtid er jorden invadert av fremmede vesener. Menneskeheten blir utsatt for stadige angrep som ingen armé kan bekjempe. Den amerikanske offiseren Bill Cage befinner seg plutselig i kampens hete hvor han mister livet men på uforklarlig vis kommer til live igjen grunnet en tidsloop. Gang på gang må han gjennomgå de samme kampene, bare for å forbedre seg og skreddersy steg for steg, for slik å etter hvert komme seg frem til det endelig målet som kan utrydde romvesenene.

Anmeldelse:

Sammen med spesialsoldaten Rita Vrataski kjemper Cage seg altså stadig nærmere selve kjernen til problemet, et sted som skal vise seg å styre hele hordene av vesener som har angrepet sentraleuropa og snart utryddet hele verdensdelen. Om du synes alt dette høres litt ut som et tv-spill, ja så er du ikke helt på jordet, og som en nyere versjon av både utallige krigsfilmer, samt ”Independence Day” og ”Robocop” blir dette faktisk en salig men effektiv suppe blockbusterkvalitet.

Dette overraskende elementet og grepet med at historien restarter, gang på gang, kommer virkelig overraskende på hele handlingen. Etter en lang og grundig innledning, ender altså Cage plutselig i kampens hete mot nærmest uslåelig effektive romvesener som slakter menneskeheten ned i hopetall. Gang etter gang må han bøte med livet, som om man spiller en level i et spill, dør, og stadig må forbedre seg for å komme videre i leken.

Det visuelle slaget som utspiller seg mot romvesenene her er dessuten gigantisk storslagent, og effektene er heftig overbevisende. Det er som å overvære slaget ved Normandie igjen, bare denne gang mot altoverstyrende overlegne vesener fra rommet. Heftige saker! Mens man sitter og lurer på hva i alle dager som skjer med Tom Cruise og Emily Blunt i hovedrollene, hvorfor de stadig varper tilbake i tid, går det etter hvert frem av handlingen at de to har tatt opp evnene til romvesenene. Disse kan nemlig gå tilbake i tid og slik forutse utfallet av krigen. Derfor vil de også vinne slaget og har slik en enorm fordel i evnen av å besitte dette uvurderlige våpenet.

Hvordan våre menneskehelter løser denne floka får du se selv, men at det gjøres på en heftig og actionfylt måte skal være sikkert og visst. Drivet og actionscenene oppleves nemlig som både sterke, spennende og veldig grundig gjennomført. Historien føles som veldig lang, blant annet grunnet denne stadige tilbakehoppingen, med dette gjøres dog såpass lekkert og varierende at det aldri blir kjedelig eller bærer for mye preg av repetering, interessant og dyktig nok. Regissør Doug Liman står forresten bak filmer som ”Ms. & Mrs. Smith” og de tre første Jason Bourne-filmene, alle effektive actionthrillere forsåvidt.

Ved å presentere nærmest noe så uvanlig som en ny filmatisk narrativ fremgang innen genren, klarer nemlig ”Edge of Tomorrow” å bli både overraskende, medrivende og engasjerende underholdende, noe som er nesten smått sjokkerende i seg selv. Legg til fabelaktig effektiv CGI i 3D, en dæsh innimellom irriterende teit humor, ja så er underholdningsbomba et faktum. Og den nærmest aldri aldrende Tom Cruise passer selvsagt fortreffelig inn i dette, som han alltid gjør!