---

Terningkast:


Ingress:

Tidsreiser, tidshopping og alt det som ligger i samme gaten har ofte produsert filmer jeg elsker eller i stor grad lar meg imponere av. Det er selvfølgelig en vanskelig sjanger å mestre, for det er mange feller å gå og det er mye som dermed kan gå fryktelig galt. Men med filmer som «Looper», «Back to the Future», «Donnie Darko”, “X-Men: Days of Future Past», “Primer” med flere, er det en gjev sjanger å hevde seg i. Ja, faktisk så er den beste Harry Potter-filmen («Fangen fra Azkaban») innom tidsreiser, så det er liten tvil om at jeg hadde store forhåpninger til Tom Cruise i et actionbrak og tidssløyfe.

Anmeldelse:

Cage (Tom Cruise) er på vei inn i en krigssone hvor fienden er utenomjordiske vesener som angriper med våpen og kraft som menneskehtene ikke har evne til å motstå. Det er den sikre død og den sikre undergang for hele verden slik vi kjenner den, men når Cage dør så starter dagen på nytt og befinner seg snart på slagmarken igjen, hvor skjebnen ikke er altfor heldig med Cage og han ender opp død – igjen. Når så dagen starter på nytt og på nytt og på nytt begynner det å gå opp for Cage at han kanskje har en sjanse til å endre historien med fordelen at han vet hva som kommer til å skje?

Regissør Doug Liman har gjort spennende saker tidligere som bl.a. «Jumper», «American Made» og «Mr. and Mrs.Smith» som var filmen som gjorde ham kjent. Med «Edge of Tomorrow» var det på tide å gjøre en tegneserie om til film og når fikk med seg manusforfatter Christhoper McQuarrie (også kjent som regissøren av de siste Mission Impossible-filmene) til å skrive historien og superstjernen Tom Cruise («War of the Worlds» og Mission Impossible-filmene) foran kamera, så var det en enorm forventing til prosjektet som gikk fra å hete «All You Need is Kill» til litt mer ryddige og trygge «Edge of Tomorrow». Jeg satt aldri med på toget som var høyt oppe da klipp, plott og bilder lekket ut, men jeg gledet meg likevel mye grunnet komboen Liman, McQuarrie og Cruise som også hadde dyktige Emily Blunt («A Quiet Place» og «Sicario») med på laget.

Det jeg fikk levert var et actionbrak uten like hvor jeg aldri ble lei av å befinne meg i samme tidssløyfe som Tom Cruise sin rollefigur Cage er fanget i. Jeg prøvde heller å se detaljer og kose meg det enormt gode lydbildet som brer seg rundt en ellers så begivenhetsrik film. En film som bruker grepet med tidssløyfe er selvsagt ikke enkel å ta inn over seg når man ser på alle fellene man kan gå i, men jeg synes Doug Liman beveger seg flott rundt i denne dalen av feller og unngår de fleste (enten bevisst eller ubevisst).

Første gang jeg så denne filmen var med 3D-briller på på hjemmekinoen, mens jeg nå har fått lov til å se filmen i 4K-formatet på hjemmekinoen. 3D-opplevelsen var ikke så stor at jeg kommer til å velge den måten å se filmen på, men jeg synes Doug Liman har gjort en god jobb med å tilpasse filmen til formatet som skulle ta oss med storm da den første Avatar-filmen kom ut. Uansett så er den forbaska lekker på 4K og jeg synes at det er påfallende hvor god jobb de har gjort da filmen ble utgitt i 2014 som har lagt grunnlaget for hvordan den ser ut nå. Dette er en skikkelig god utgivelse på alle punkter og jeg kommer til å slite med å velge hvilket format jeg ønsker å se filmen på når jeg (ja, jeg vet at jeg kommer til å se den igjen) ser den igjen neste gang. Filmen og utgivelsen er klink femmer på terningen.