---

Ingress:

Sean forsøker sammen med en gjeng andre ivrige dansere å erobre en stor utlyst dansekonkurranse, ”The Vortex” som lover vinnergruppen en treårskontrakt med Las Vegas-show. Det enormt krevende og konkurransepregede dansemiljøet er imidlertid noe som virkelig setter dem alle på prøve, både fysisk og mentalt. Samtidig må Sean og gjengen utfordre og kjempe mot sine tidligere venner som han forlot i Los Angeles tidligere.

Anmeldelse:

Til nå kan man telle minst 5 kinofilmer i ”Step Up”-serien, hvor altså denne ”Step Up All In” er det siste tilskuddet. Nå action- og Hollywood-yndling Channing Tatum spilte i den første filmen fra 2006, mens nå er det Ryan Guzman som står i sentrum som eyecandy av en danseglad og jobbsugen kar, slik han for øvrig også var i ”Step Up Revolution” fra 2012. Også flere andre karakterer fra tidligere filmer vender tilbake her.

”Step Up All In” er en veldig klar, tydelig og i alle former enkel film. En enkel historie, med like overfladiske karakterer og relasjoner danner grunnlaget for utviklingen og gangen innad i dette dansemiljøet. Men, her stopper også det mer ”negative” i denne produksjonen, for videre er både bilder, kameraarbeid, musikk, timing og ikke minst skyhøye kvaliteter i dansingen og ferdighetene bare direkte imponerende. Videre blir det også tvingende fascinerende å overvære disse overjordisk spreke, leddløse og uredde ”perfekte” forbildene av noen folk som selvsagt også er overpene, topptrente og altså uredde for alt og alle.

Selvsagt er mye etter hvert arrangert, for å tilpasse skjermen, mer som effektive musikkvideoer å regne, men kvaliteten i danseferdighetene er likevel ekte og ubestridelige. Derfor får det heller være at verken Guzman eller de andre er i nærheten av noen skuespillerepriser, eller at manus ikke er overbevisende eller brukt særlig mer tid på enn et par timer.

Litt fravær fra kjemi mellom hovedpersonene sverter også historien godt her, for forholdet mellom flere av karakterene er ikke overbevisende på noe måte, ei heller er nødvendigvis deres legning, uten at undertegnede skal dra akkurat dét noe lengre her. De mange dansescenene gjør seg selvsagt godt i 3D, og dybdeperspektivet gir en romfølelse som gjør formatet godt forsvarlig, selv om man også ofte faller for fristelsen å slenge ting mot oss i bildet.

Det er en både fascinerende og heftig verden man blir dratt med inn i her, litt sånn som med musikaler, men hvor ting ikke er fullt så klamt, kleint og fælt når man plutselig bryter ut i dans som i sang. Motivasjonene for å starte dansingen er dessuten her mer naturlig og troverdig. Det hadde dog vært veldig mye mer interessant å fått et mye større dypdykk inn i selve industrien, en danseindustri og en verden som utvilsomt innebærer steinhardt arbeid, uttallige nederlag for enkeltpersoner og hvor trolig etikk og moral ikke alltid er som det burde være heller. Slikt skyr regissør Trish Sie elegant unna og tilfører heller denne nevnte overfladiske historien som derfor bare delvis er troverdig som blikk på denne industrien.

Som glatt og glossy underholdning for danseglade og motiverte unge funker dog ”Step Up All In” som bra fengende tidsfordriv. Og igjen, talentene og dansingen imponerer sykt! Det kanskje kuleste av alt er likevel at her sloss man ikke med hverandre, for eksempel på puben eller i gata, nei, man danser om det! Sjarmerende i seg selv!