Ombord på et luksuriøst romskip som er på vei for å kolonialisere en ny planet, våkner en av passasjerene 90 år før tiden på grunn av en feil i søvnkammeret. Etter hvert som ensomheten innhenter ham, står han overfor valget om han skal vekke opp en av de andre passasjerene for å få selskap. Vel vitende om at dette er en fatal avgjørelse å ta på en annen persons vegne.

Passengers var en film jeg hadde litt forventninger til. Storyen er akkurat min kopp med te. Romskip dypt, dypt inne i verdensrommet - antageligvis mange lysår fra noe som kunne hatt mulighet til å hjelpe. Så våkner en person 90(!) år før tiden.

Chris Pratt (James Preston) og Jennifer Lawrence (Aurora Lane) spiller helt OK. Det samme gjør Laurence Fishburne (Gus Mancuso) og de andre skuespillerne som innehar bi-rollene i filmen. Men jeg satt igjen når rulleteksten kom og tenkte at det ble liksom så platt. Passengers kunne bikket en femmer på terningen for min del, hvis skuespillerne hadde (i mangel av et bedre ord) vært litt mer intense.

Morten Tyldum fikser regien også helt OK, verken mer eller mindre. Om det er at Tyldum ikke er helt tørr bak øra enda når det gjelder store Hollywood-produksjoner eller om han ikke var kjempeengasjert med dette prosjektet. Igjen, som med skuespillerne så savner jeg litt mer engasjement. Det høres ut som jeg har litt hakk i plata her, men igjen så er det litt platt.

Det som trekker veldig opp her er grafikk, design, kulisser, kostymer osv. Alt i fra selve romskipet, interiøret i romskipet, klærne med mere. Hvis man tenker kun på det visuelle, så er det ren godis og kvalifiserer til en sekser på terningen. Men at resten er så platt, så trekkes det ned til fire.

Og det er forskjellen mellom fire og fem på terningenl Jeg ender på terningkast 4. Filmen er så absolutt ikke dårlig, det er god underholdning.