Ethan Hunt er ute i kulden etter at hans team i IMF (Impossible Missions Force) er avviklet. Et nettverk av topptrente spesialagenter er imidlertid sendt ut fra den hemmelige, internasjonale organisjasjonen The Syndicate, og agent Hunt og hans gamle og nye venner må likevel tilbake på banen igjen. Det er nemlig medlemmene av IMF som skal henrettes, én etter én, og Hunt og co må kjempe mot en rekke store terrorangrep i jakten på den utspekulerte og svært kyniske lederen av Syndikatet, Solomon Lane.

I sin femte film er Tom Cruise tilbake som agent Hunt, igjen minst like actionfylt og tradisjonsrik spekket med uforglemmelig scener som de foregående filmene. Der han i forrige historie blant annet hang utenpå verdens høyeste bygning og ga oss frysninger med alle sine ekte stuntscener, ja der er Cruise igjen tilbake med stil også denne gang. Den allerede klassikerbetegnede flyscenen, hvor han på virkelig henger utenpå et stort militærfly i lufta, er virkelig spektakulær i så måte og setter Tom Cruise i et lys som det står stor respekt av!

Regissør denne gang er Christopher McQuarrie som også har gjorde ”Jack Reacher” i 2012 med Tom Cruise. Han har også skrevet sterke titler som ”De Mistenkte”, ”Valkyrie” og ”Edge of Tomorrow”, så mannen er ikke akkurat ny på feltet. McQuarrie vet videre å holde både tempo, spenning og overraskelser oppe, disse 120 minuttene går virkelig fort unna, for filmen er veldig underholdende! Man vet blant annet at man ser et nytt kapittel i den sterke M:I-serien når man hopper elegant fra sted til sted i verden, storby etter storby, og man bare gleder seg som et barn til å se hva den neste herlige scenen blir til. Denne gang er det særlig London, Wien og Casablanca hvor handlingen utspiller seg, og en herlig bruk av enkelte kjente steder i denne tilknytningen setter gode toner for handlingen.

En meget elegant og fascinerende utført scene fra Operaen i Wien, en heftig motorsykkeltur i Casablanca, samt en undervannsscene som får selv oss publikummere til å holde pusten, er bare noe av det som serveres i dette femte kapittelet om Hunt og co. Foruten Cruise selv, er gamle kjenninger som Simon Pegg, Jeremy Renner og Ving Rhames med. Nykommer i teamet er svenskfødte Rebecca Ferguson som er til forveksling lik landssøster og ikon Ingrid Bergman som ung. Med handling lagt til blant annet nevnte Casablanca er det ikke fritt for at man flere ganger ser for seg hvordan det kunne ha sett ut om Bergman selv skulle spilt en slik hardtslående agent som det Ferguson gjør her.

Mission:Impossible-serien er fremdeles mye lik både Jason Bourne, James Bond, med flere, men har heldigvis særegne trekk og styrker som gjør at selv film nummer fem i rekken blir noe svært fornøyelig å se. De nevnte spesielle halsbrekkende scenene, som Cruise selv alltid insisterer på å gjøre selv, er et eksempel her. Med mye handling lagt til London er det kanskje enda flere likheter med James Bond denne gang, uten at dette på noen måte oppleves som dumt dog. Det må nok sies at film nummer fire var hakket mer spektakulær og uforglemmelig likevel. Den velkjente humoren, særlig tilskrevet Simon Peggs karakter Benji Dunn, føles ikke like kvass og treffende tydelig denne gang.

Når dette er sagt så skal ikke dette være noe som helst som skal hindre deg i å se denne siste filmen, det bare sier litt om hvor knallsterk fireren var når ”Rogue Nation” også er så god som den tross alt er. Denne gang er handlingen kanskje bittelitt for tettsittende, uten de klare pausene og avbrekkene både historien og vi som seere kunne hatt litt godt av, men bevares, dette er litt flisespikkeri. Med også en svært så handlekraftig kvinnelig hovedkarakter i front, blir dette uansett hakket kvassere enn mye annet i samme gate, heldigvis. Så, man tar gjerne imot enda mer om agent Ethan Hunt etter dette greiene her!