IMF, med Ethan Hunt i spissen, må stoppe en hemmelig terrororganisasjon.

Jeg stortrives med Mission Impossible. I motsetning til James Bond, handler disse filmene om rå action, fremtidsrettet teknologi og et heftig tempo. Men man kan jo diskutere om ikke Bond har gått fra gentlemanskap og over til lignende actionnivå med årene.

Tom Cruise står nå ved roret i et konsept som er artig nok i seg selv. Savnede agenter fra ulike etterretningsorganisasjoner samler seg i en hemmelig organisasjon som bidrar til terrorhandlinger rundt omkring i verden.

Igjen er det mye i kjent stil fra Mission Impossible. Farlige kvinner, et umulig fort som må brytes inn i og spektakulær teknologi. Alt fungerer og alt av sekvenser ser stilig ut på film. Her spares det ikke på effektbruk med andre ord.

Men jeg savner noe for å bli trukket helt med. Skurken er rett og slett ikke kraftig nok og de møtene som skal være de mest intense, er også noen av de mest tamme. Jeg skulle ønske det ble brukt litt mer tid på å bygge opp frykt og styrke under denne grufulle organisasjonen.

Musikken er også vaklende. Filmens ferd går fra ørkenområder og over til byliv i europeiske storbyer, inkludert det spektakulære operahuset i Wien. Og det er akkurat som om musikkstilen følger etter og skal være så veldig teatralsk hele tiden. Litt for mye spør du meg.

Konklusjon

Denne filmen serverer solid action bakt inn i et spennende konsept