Norge har mange ustabile fjell. Et av disse fjellene er Åkerneset over Geirangerfjorden, som bare venter på å rase ut i havet. Et slikt ras, i den trange Geirangerfjorden, vil medføre en enorm tsunami som kommer til å etterlate seg apokalyptiske ødeleggelser.

Kristian (Kristoffer Joner) jobber som geolog, og bor i Geiranger med sin familie. Kristian er en svært dyktig geolog, men dette er hans siste dag på jobben, før han flytter tilbake til Stavanger og sin nye og mer lukrative stilling. Noen avvik i de geologiske målingene gir Kristian bange anelser, og forårsaker at han ikke rekker ferga som skal ta ham bort fra Geiranger. Dette resulterer i at Kristian og hans familie befinner seg i panikkens sentrum, da alarmen går for fullt.

I 2006 ga Roar Uthaug oss den anstendige, om enn ikke særlig originale, grøsseren «Fritt Vilt». Bare det at Norge ikke hadde noen tradisjon for filmgrøssere, og klamret seg til minnene om «De dødes tjern» (1958) som den eneste virkelige grøsseren innen norsk filmfproduksjon, gjorde at «Fritt Vilt»fikk stor opperksomhet. Og Roar Uthaug var et navn man måtte bite seg merke i. Men etter møkkafilmen «Flukt» (2012) var, i alle fall jeg, klar for å avskrive Uthaug som en moderat ‘one-hit-wonder’. Riktignok var «Flukt» visuelt nydelig, og det filmtekniske var upåklagelig. Det som virkelig dro «Flukt» ned i møkka, var skuespillerprestasjonene… Som befant seg på slapt Fjernsynsteaternivå. Og jeg kunne igjen minnes en tid da begreper som «Norsk Film» var et skjellsord. Var norsk film på tur til å havne i det samme uføret, med ekstremt over- og underspill, som defintivt har vært toneangivende til dens dårlige rykte? Eller var det bare ganske enkelt Roar Uthaug som hadde mistet evnen til å regissere skuespillere? Dette var ting som gjorde meg mildt sagt skeptisk, når vi nå skulle få presentert Uthaugs nye storbudsjettsfilm.

Kristoffer Joner er vel sånn bortimot den fødte skuespiller. Si hva du vil om Joner, han er ekstremt velbrukt, ja. Men det er en grunn til dette, han er ganske enkelt meget dyktig, og leverer alltid. Denne filmen er intet unntak, og Joner leverer muligens sin livs rolle. Når det gjeler casting, gir ikke denne filmen oss noen store overraskelser, men kjører safe, og nører opp under påstandene om at Norge har et svært begrenset utvalg skuespillere, og at det er derfor det er en liten velkjent gruppe som dukker opp i (nesten) absolutt alt som produseres her til lands. Men til min store overraskelse; denne gang leverer alle. Skuespillet er upåklagelig hele veien, og Uthaug stiger igjen i gradene, som en regissør med godt grep, ikke bare om det visuelle men også om sine skuespillere. En kombinasjon som gjør denne filmen til en sann fryd.

For ja, dette er virkelig en stor godtepose av en norsk filmproduksjon. Visuelt og teknisk er dette et nydelig skue, med spesialeffekter som langt på vei, overgår de store gutta i Hollywood. Norsk film har imponert med sine spesialeffekter tidligere også, men denne er med på å nagle dette inntrykket inn i vår bevissthet.

Filmen har en utmerket oppbygning. Den tar seg tid til å fortelle en historie, og haster ikke avgårde med hyperaktiv klipping, kun for å tilfredsstille et utålmodig og rastløst publikum. For den som tar seg tid til å suge til seg filmens oppbygning og stemning, blir rikelig belønnet.

Det finnes rikelig med filmatiske klisjeer her, joda. Det hentes inspirasjon fra en rekke filmer, som for eksempel "Daylight" (1996), "The Poseidon Adventure" (1972/2005), samt en rekke andre lignende filmer du kan komme på. Men her pakker man det inn i sin egen lille verden, og gjør det på en finurlig måte til noe eget og nytt, slik at man aldri er helt oppmerksom på hvilke klisjeer man blir servert. Dette funker svært bra. Med unntak av slutten. Den endelige forløsningen, er så forutsigbar og klisjefylt at det nesten gjør vondt. Men dette blir som småkaker å regne, siden resten av reisen er så intens og oppslukende.

Jeg sitrer, jeg fryder meg, jeg holder pusten. For dette er ikke bare en meget velkomponert thriller, dette er en thriller i mesterklasse. Godt jobba!