Storker pleide å levere babyer, det vet vel alle, men nå leverer de isteden pakker for et globalt internettselskap. Junior er selskapets fremste leverings-stork og er på randen til å bli forfremmet til sjef da han ved et uhell aktiverer babylagermaskinen!

Konsekvensene blir enorme både for Junior og andre i denne nokså masete og hysterisk bråkete, men likevel sjarmerende og morsomme animasjonen. Regi og manus står Nicholas Stoller for, en kar som også står bak komedier som ”Get him to the Greek” og ”Neighbors” 1 og 2.

Og, i likhet med sistnevnte ser vi også at han i ”Storkene” har skrevet inn bevisst likevekt av både kjønn, hudfarger, og annet som hever filmen opp til noe både sjarmerende og likandes.

I stil, karakterer og humor kan filmen minne mye om særlig ”Madagaskarpingvinene", og dyrene er tidvis nesten merkelig lik både disse pingvinene samt at vi også ser Angry Birds oppi galskapen og figurene. Likevel klarer man med få hovedkarakterer å etablere morsomme og særegne figurer som funker godt og drar lasset bra.

Stadig flere animasjoner blir enten ’sett det før’-preget og/eller klarer ikke fenge over gjennomsnittet av flere grunner. ”Storkene” makter akkurat å karre seg over dette gjennomsnittet, den funker helt ut, og avslutter med en veldig rørende og sjarmerende slutt.

Humoren underveis er tidvis rå, rikholdig og funker svært godt både for barn og voksne, et sikkert kvalitetstrekk!

Den norske versjonen er i tillegg veldig bra dubba, med særegne stemmer som gir liv til karakterene, spesielt en viss bergenserstemme som virkelig her gjør hele figuren!

”Storks” fortsetter ikke trenden med mer og mer intelligente animasjoner de siste årene, til det er den alt for tullete tøysete og riv ruskende gal. Når humoren og sjarmen likevel holder mål så føles det fremdeles helt greit med en slik tullefilm innimellom, i familiefilmens navn.