Så lenge noen kan huske har storker levert babyer. Men nå driver de ikke med det lenger. Nå frakter storkene pakker istedet. 18 år tidligere leverte storkene fremdeles spedbarn til foreldrene. Da mistet en stork ved navn Jasper forstanden og prøvde å beholde en baby. Da knuste babyens sender og adressen hennes gikk tapt. Nå er foreldreløse Tulla endelig fylt 18 år og kan settes fri og leveres til menneskenes verden. Den unge fremadstormede storken, Junior, blir forfremmet til sjef om han klarer å sparke Tulla fra leveringsselskapet, da hun skaper mye kluss når hun er til stede. Junior forfremmer Tulla til sjef over den nedlagte babybrevtjenesten for å få henne ut av veien.

Men noe går galt da gutten Nils ønsker seg en bror. Han sender derfor brev til storkene. Tulla tar i mot brevet og produserer barnet i den nedlagte babyfabrikken. Og når babyen blir laget, må den leveres, men Junior har skadet vingen og trenger en alternativ måte å levere babyen på og der kommer Tullas egenlagde fly til sin rett. Men det viser seg å ikke være så enkelt som de hadde trodd med oppdraget å levere babyen, særlig når ikke sjefen til Junior skal vite noe om oppdraget...

Jeg liker humoren i filmen. Den beste humoristiske innslaget står duen Tobben for. I den norskdubbede versjonen spilles han av Vidar Magnussen, og Tobben er en snakkesalig artig skrue av en fugl og samtidig den mest irriterende type du kan tenke deg på jobben. Tobben er en rollefigur i litt samme segment som Sid i Istid-filmene. men han er derimot ingen kopi, men er en helt egen type som er svært annerledes enn Sid, i alle fall har han en annen psykisk diagnose. Denne Tobben er en utrolig type, særlig Magnussens versjon som jeg synes var mer artig enn dem engelske originalstemmen.

Konseptet er utrolig enkelt men filmen klarer å lage show likevel. Filmen forsøker med å spøke og tulle med alt de kan i sine animasjonssketsjeaktige scener. Vi får alt fra ulver som kan forme seg til en motorbåt og andre fremkomstmidler. Vi får se at pingviner kan være skumle. Det blir også mange andre utrolig tulleaktige komiske poenger og ville innfall.

Det er veldig mange tråder og rollefigurer å holde rede på i begynnelsen av filmen. Men likevel skjønner vi raskt hva som kommer til å skje. ‘Storkene’ holder et høyt tempo, men blir aldri helt den animasjonsfilmen jeg håpet på forhånd. Alt er også spekket med mye varme og har hjerte i seg, men blir nesten litt for sukkersøt mot slutten. Filmen ser også bra ut, men blir for grunn idemessig. Ideen om at storker kommer med babyer er en grei tanke, men når menneskene kan lage babyer selv og filmen aldri forklarer noe rundt dette, så føles filmen for vaklende idemessig. Det burde vært en mer helhetlig rød tråd i både historie og konsept.

Konklusjon
Alt i alt er denne filmen lett forglemmelig og delvis komisk underholdning. For mange blir kanskje denne filmen helt grei familieunderholdning. Jeg ler litt underveis og filmen er bra underholdende på sitt beste, men filmen mangler litt for å fremstå som et mer helhetlig stykke animasjonsunderholdning. Men jeg ble okei underholdt underveis og da særlig med rollefiguren Tobben som er verdt å se filmen alene for. Det gjør at jeg ruller en firer på terningen og gir en liten anbefaling til deg som ikke kan få nok av gøyale og helsprø animasjonskomedier.