| Logo
Anmeldelse av Evil Dead 2 - Film (1987)
Film: Evil Dead 2 (1987)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Action, Komedie, Grøsser
Land: USA
Regi: Sam Raimi
Spilletid: 85 min
Mediarating: 4.8 av 6

Serie: Evil Dead
| Evil Dead Rise (2023) | Ash vs Evil Dead (2015) | Evil Dead (2013) | Army of Darkness (1993) | Evil Dead 2 (1987) | Evil Dead (1982) | Within the Woods (1978)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker)

Podcaster episoder om film: (1)
Attack of the killer kast   [2018-09-07]
Episode 84: The Evil Dead

Andre anmeldelser på filmen: (2)
[2015-10-23] - Kreativ og surrealistisk galskap fra Sam Raimi av Tore
[2010-11-25] - Enda mer grotesk kultfilm av Pål



Anmeldelsen:

Kjempegøy og elendig!

Publisert: [ 29. Desember 2009 ]

Terningkast:


Ingress:
Kroneksempelet på at dårlig er det nye bra.

Anmeldelse:
En dude og ei jente er i ei hytte. Jeg fikk ikke med meg hvorfor, men jeg trur ikke det spiller så stor rolle. De finner en mystisk teip som de selvfølgelig må spille av, og dette får litt ånd i lampe-effekt. Ut kommer nemlig en slags demonkraft som har makta til å besette mennesker. Jenta er uheldig nok til å få denne krafta i seg, og duden er nødt til å drepe henne. Samtidig dukker noen flere folk opp, og nå må alle sammen slåss mot både oppråtna, levende lik og besatte utgaver av hverandre.

Dette er en film som egentlig har en del til felles med Drag Me to Hell med unntak av én ting; sjarm. Og i og med at Drag Me to Hell var nådeløst sjarmløs, betyr ikke det annet enn at sjarmen kommer i dennes favør. Ellers er det rævva spesialeffekter og ballesugende skuespill i høyfokus, og strengt tatt er det vel egentlig enda verre her, men her er i det minste folka fullstendig klar over sjøl hvor elendig det er, og det er her sjarmen kommer inn i bildet. Det er halvveis/75 %/helt og holdent meninga at det skal være litt halvdårlig. Og det er deilig å se!

Hva kan jeg si? Dette er skikkelig gladvold på sitt aller koseligste. Blod fra høytrykksspylere, snakkende utstoppa rådyrhoder, motorsagarmer, ultracheesy replikker.... hva mer kan en splatterentusiast ønske seg? For er det én ting folkehøgskolelivet har lært meg, så er det skjønnheten i opphogde innvoller og rullende kroppsdeler. Dette er en film det fenger av! Snart kommer jeg sikkert til å se eneren og treeren og.

Men... det er ikke en god film. Det er totalt umoralsk å gi en høyere karakter, og egentlig er vel den allerede gitte karakteren umoralsk nok i seg sjøl...