---

Ingress:

Alejandra og mannen Angel bor med deres to barn i en liten by i Mexico. Angel bedrar Alejandra med hennes bror, Fabian, og deres liv blir snudd på hodet en dag når de møter den mystiske og dragende Veronica. Denne kvinnen inviterer dem på skift til en liten hytte uti skogen hvor noe fremmed venter på dem. I hytten kan de oppleve den ultimate nytelse, men det fremmede vesenet som lever der kan også volde dem fatale konsekvenser.

Anmeldelse:

Regissør og manusforfatter Amat Escalante fortsetter sin kritiske behandling og skildring av det mexicanske samfunnet med denne Det fremmede. Ved å blande sci-fi elementer, familiedrama og mystikk, skapes en helt spesiell, særegen og uforglemmelig historie og atmosfære.

Escalante er ikke redd for å slenge både nakne, ekle og provoserende ting i trynet på oss. Her er både nakne kropper, sex mellom alle levende skapninger, samt elementer av bevisste ubehageligheter som selvsagt har sine funksjoner for å skildre oss menneskers grunnleggende drifter, lyster og provoserende sider.

Familiedramaet med Alejandra og Angel er mest i sentrum, med krydring av det merksnodige huset i skogen som innblanding.

Som en herlig særegen genreblanding, minner filmen om særlig Lars von Triers Antichrist, med innslag av Alien-monsteret, uten at filmen skal forveksles for mye med disse filmperlene. David Lynch lurer også i kulissene her, og mystikken i det mørke og ukjente kan minne om Twin Peaks.

Spennende musikk er laget av norske Guro Moe og Lasse Marhaug og filmen er en norsk co-produksjon du trolig aldri har sett maken til. Spesialeffektene, de få stedene disse brukes, er heldigvis svært gode og troverdige og tilfører flere slående enkeltbilder og scener.

I effekt er likevel Det Fremmede ikke all verdens slagkraftig, av en eller annen merkelig grunn. Filmens samfunnskritiske sider vil kanskje mest berøre mexicanere, og ikke videre oss nordmenn like sterkt. Hvis man har sett mye rart på film vil trolig dette også være litt av grunnen, og karakterene er ikke personer som er dypt nok skildret til at vi grøsser voldsomt på deres vegne.

Følelsen av noe mer drømmeaktig, smått sci-fi-mystisk, er da kanskje filmens beste side, og dette vil uansett for mange bli en sjelden uvanlig filmopplevelse. Man sitter dog til slutt igjen med en litt utydelig visjon og hensikt fra Escalante. Det blir aldri liksom veldig skummelt, rørende eller provoserende, med denne likevel visuelt og tematisk lekne særegenheten av en film.