Vi skal til en liten meksikansk by i det lavlandet. Der følger vi et ungt par som sliter med et lite fungerende parforhold. Det preges av at mannen har vært utro. Og det ser ikke ut som om problemene ingen ende skal ha. Men så krasjer en meteor inn i et lokalt fjell. Dette utløser en hel del ting som preget trekantdramaet som er vanskelig å beskrive handlingen skikkelig til...

Filmen starter med en litt rominspirert Alienaktig lydspor. Det fanger en skikkelig gromstemning i det vi få se de første bildene fra verdensrommet i det noe ubestemmelig flyter rundt i det sorte. Like etter får vi se en naken jente som tilfredsstiller seg selv i mørket. Starten er preget av mye mørke som nesten føles som en scenografisk genistrek i åpningen av filmen. Men du får også litt tåke som er med på å befeste den dystre stemningen som sitter som tusan. Lydsporet er litt opprivende og nesten ubehagelig mystisk. Men så lives filmen mer opp etter hvert og det kommer til mer lys og friskhet i filmen. Både når det gjelder farger og ellers i handlingen, når vi vet mer hvor dette bærer hen.

Regien er ved Amat Escalante og dette var mitt første møte med den Catalonskutdannede regissøren. Han er en ringrev innenfor filmbransjen og har laget solide kritikerroste filmer før som ‘Los Bastardos’ og ‘Heli’. Med sistnevnte klarte han kunststykket å vinne regiprisen ved filmfestivalen i Cannes og ‘Den fremmede’ vant sølvløven i Venesia. Det skal også skytes inn at norsk filmfond har gitt støtte til filmen som er laget på et høyere budsjett enn de tidligere filmene til Amat Escalante. Norske folk har også vært involvert i filmen. Maria Ekerhovd har vært med på produksjonsfronten og Guro Moe og Lasse Marhaug har skapt filmmusikken sammen med Martín Escalante.

Dette er en svært særegen film på mange måter. Det er ikke mye dialog i filmen, i alle fall ikke i starten, men det er for å beskrive det skrantende parforholdet som filmen beskriver. Det er lange scener med lite handling i filmen, men likevel føles det som om filmen forteller en historie og det blir også mer og mer handling etter hvert som filmen skyter fremover, men den blir også mindre og mindre, og tilsynelatende mindre sammenhengende også. Du får altså en svært uvanlig film på flere hold som forsøker seg på veldig mye forskjellig. I mine øyne skiller filmen seg ut og ligner bare tidvis på andre filmer i presentasjon og handling. Dette har også en liten handlingsdel som minner en del om det du fikk i Possession, som var en film jeg elsket å se.

Filmen er svært rar og merkelig, men samtidig ganske fascinerende og originalt skapt. Filmen er filmet med en mengde teknikker, i alt fra stativer til håndholdt kamera går hånd i hånd. I naturscenene lekes det også litt med fokus og zoom for å fange det perfekte bildeutsnittet og skape kule motiver og stemninger. Det kunstneriske er også på topp i filmen, men likevel er ikke dette en film for alle, da dette bærer preg av å være en ‘flinkisfilm’ som passer som hånd i hanske på de mange filmfestivalene verden over. Innendørsscenene har ofte et skittent gult preg over seg og er veldig helhetlig skildret. Liker variasjonen i hvordan ting er presentert og filmen virker ganske gjennomtenkt og kreativ i måten filmen er satt sammen på og fotografert med mange interessante bildekomposisjoner.

Alt er spekket med meget gode visuelle effekter som spre på den ellers så markante realistiske stilen i filmen. De er laget av Peter Hjort, som har samarbeidet med storregissører som Lars Von Trier, Nicolas Winding Refns og norges egen Hans Petter Moland. Men selv om filmen i bunn og grunn er ganske sosialrealistisk i formen, er det også innslag av andre sjangre innenfor både litt smått av sci-fi og også litt som kan minne litt om horror til tider. Filmen beveger seg innom temaer som masochisme, samfunnsrollen til kvinnen og samt hvordan mange opplever homofili på diverse vis. Men ellers er filmen ganske vanskelig å henge med på og mye av handlingen er direkte bisarr. Men til tross for at jeg ikke skjønner alt som skjer i filmen, så har den solide stemningsmomenter og det er interessant å se hvilken trip Escalante tar oss med på med ‘Det fremmede’.

En del av naturen i filmen er så gjennomført vakker at det er en nytelse å se. Liker veldig godt filmskapere som tar seg tid til å finne gode landskap og bakgrunner til filmene sine. Noen av landskapene er drømmende flotte og gir meg nesten gåsehud av å se på. Og det er mange slike lokasjoner som gjør filmen til et fascinerende skue, og de blir et voldsomt blikkfang i filmen som vier mye tid til å utforske og vise slike scener som er perfekt lydsatt med kule stemningskapende, nærmest trolske lydspor.

Personlig er jeg ikke så glad i sex i film, da det kan få en til å draes litt ut av filmen. Det er kanskje litt overfokus på sex i filmen på diverse vis, og alt er nok ikke helt nødvendig, selv om filmen serverer dem for å forklare situasjoner som ikke blir sagt med ord, det gir også et ekstra kunstnerisk uttrykk på filmen og passer bra sammen med resten av det filmen gir deg. Det er også litt skeiv sex i filmen også. Men jeg synes ikke sexscenene føles særlig sexy, heller litt mer hverdagslige, grå og veldig nedtonet i utførelsen. Det blir også en massiv bokstaveligtalt dyrisk sexscene som er meget spesiell i filmen der mange forskjellige dyr har seg med hverandre i en sanddump i et flott landskap. Og det stopper ikke der... Men mer skal jeg ikke avsløre.

Konklusjon
Alt i alt er dette en film du ikke glemmer så lett, og befestes med det vanskelige plottet som ikke alltid er like lett å henge med på og ikke henger tilsynelatende helt i hop. Men filmen skårer i mine øyne best på stemning og det visuelle inntrykket som alltid er helt i toppklasse. Dette er med andre ord en joker for filmelskere som står i sterk kontrast til den typiske energirike effektfilmen fra Hollywood som spyes ut på kino til en stadighet.

For meg handler dette om filmopplevelsen, og det er den jeg premierer med filmen som fikk meg til å oppleve ting på en sjelden og merkelig måte. Med andre ord var dette en film jeg ikke visste jeg ville ha og som gav meg noe langt utenfor det jeg forventet med en svært overraskende og surrealistisk teskje med medisin i hverdagen.

Og da rulleteksten kommer, så er det mye inntrykk å fordøye og du vet ikke helt hva du egentlig har vært med på, annet enn at det var en spennende reise. Men om du er nøye på at historie og handling som henger sammen, er nok dette ikke en film for deg, da kan du gjerne se noe helt annet som er mindre utfordrende enn dette, for deg sikkert, ‘overkunstneriske’ verket.