Tre eldre venner bestemmer seg for å rane en bank så de får de økonomiske endene i livene sine til å møtes. Banken som nektet dem penger og ødelegger pensjonen deres skal få svi, samtidig som de tre herrene ikke akkurat er så spreke og kjappe som de en gang var. Vil planen deres gå like knirkefritt som de ser for seg?

Denne filmen syns å være en remake av filmen med samme tittel fra 1979, da i regi av Martin Brest. I denne nye versjonen er det skuespiller Zach Braff som har forsøkt å oppdatere det hele.

Braff er kanskje mest kjent fra hovedrollen i komiserien Scrubs (2001-2010) og har fått med seg et stjernelag bestående av Morgan Freeman, Michael Caine og Alan Arkin som dette trekløveret.

Man merker det allerede helt i starten, at filmen bommer i sitt forsøk på humor og effekten av den. Under et plutselig brutalt ran forsøkes det med slapstick og erketypiske filmreplikker å spøke med det ene og det andre. Kombinasjonen faller pladask, og man tenker oppgitt at dette kan bli en lang og fæl opplevelse.

Vel, fullt så forferdelig er Going in style heldigvis ikke, hele veien. Den svært lite friske og sørgelig gammeldagse humoren preger hele filmen dog, men takket være en fin og sjarmerende tone iblant de tre veteranene, reddes heldigvis filmen noe.

Det er i utgangspunktet både morsomt, sjarmerende og godt at det lages en film for og med gamliser, det er ikke akkurat noe som er hverdags kan man trygt si.

Det er imidlertid direkte trist å se storheter som Freeman og Caine tidvis nedverdige seg med en film, enkeltscener og et manus som føles like gammelt som dem selv.

Slik sett kunne man kanskje heller latt være, om kvaliteten på filmer disse aldrende og ”utgåtte” stjernene får tilbudt er såpass sørgelig.

Det er i de mer alvorstunge, realistiske og mellommenneskelige scenene at filmen funker best. Samholdet og vennskapet mellom Willie, Joe og Albert er nemlig rørende, varmt og herlig kompissjarmerende.

Så ekstra synd da, at regissør Braffs håpløst umorsomme tilgjorte humor slår til i tide og utide, som når Joe og Willie rømmer fra en butikkvakt i en elektrisk rullestol, eller når de forsøker å stjele mat på en butikk. Gjeeeesp…!

Going in style tilbyr dyktige og herlige skuespillere, både i hovedroller og i flere av birollene. Det er også morsomme tilløp til mer sær og minneverdig humor i små porsjoner her, noe som imidlertid drukner helt i de mer overhengende tonene og humorflatheten.

Man ler knapt et par steder i hele filmen, og den fremstår slik mer som en lett humrende gjenkjennende skildring rundt det å bli gammel, samt muligens også som en lett kritikk av at man må ta vare på sine eldre og svake i samfunnet.

Ironisk nok tenderer filmen selv til å nettopp ikke oppvise denne respekten ved å servere såpass dårlig skrevne karakterer og manus. Dette tidvis småkoselige og sjarmerende pensjonisttreffet lukter ikke minst alt for mye av 90-talls Mannen med den nakne pistol-humor til å ikke bli rødmende flau over i dag.