---

Ingress:

Vokterne av Galaksen må kjempe videre for å holde den nye familien samlet mens de også nøster opp i mysteriet rundt Peter Quills opprinnelige opphav. Det som var gamle fiender blir plutselig nye allierte, og både eldre og nyere karakterer dukker sannelig også opp!

Anmeldelse:

James Gunn fortsetter som regissør i dette andre kapittelet om de fargerike galaksebeskytterne hvis motstand denne gang er enda større og mer omfattende enn i første runde.

Gunn og co viderefører dermed dette rollegalleriet med de varierte karakterene, mer følelsesstyrte og sjarmerende enn de aller fleste vi har sett innen Marvels filmkatalog til nå.

Den velkjente humoren og koblingene til utallige popkulturelle referanser kommer fra høyre og venstre hele filmen igjennom og er med på å gjøre underholdningsnivået svært høyt og herlig velfylt!

Det blir tidvis litt i overkant mye kanskje, med kunstig replikkhumor som dessuten gjentas litt for ofte og føles bittelitt for billig til egentlig å være smart og kul.

Likevel funker det også overhengende mye bra, ikke minst siden det blandes med emosjonelle sider ved karakterene og slik smitter godt over på oss.

Neandertalerkranglingen mellom Peter (Chris Pratt) og Rocket (Bradley Cooper) er særlig slitsomt umorsomt, men heldigvis mykner også disse mer opp etter hvert og familiebåndene strekkes langt og godt.

Det er også gledelig å se at karakterrikdommen og bredden gjør seg gjeldende ved flere kvinnelige sentrale karakterer, mens de mannlige for øvrig er herlig varierte og hvor det lekes litt med stereotypi.

Noen av dem har en enorm sjarm og personlighet! Bare se på lille baby-Groot, eller sammensatte Drax (Dave Bautista) som stadig overrasker med utsagn og personlighetstrekk. Summen av dem skaper en så stor variasjon at eksempelvis The Avengers virker som stokk stive og usjarmerende selvhøytidelige plastfigurer i forhold!

Som visuell film er Guardians of the Galaxy 2 så enormt gjennomarbeidet av særlig etterarbeid innen CGI og effekter at det er intet mindre enn imponerende at alle scenene og actionscenarioene likevel fremstår som så pene og særegent oppslukende, og ikke som en fargegraut av uengasjerende datagrafikk!

Slik også den siste Star Trek-filmen tilbydde Oscar-nominerende visuelt snadder, der er også denne heltehistorien regelrett til å spise opp. Det er i det hele tatt en deilig rå og svært underholdende tone og stil over disse filmene som virkelig gjør hele sjarmen!

At filmen fremstår som en velfungerende lek, mer enn en selvhøytidelig og gravalvorlig krigsfilm er selvsagt mye av grunnen til dette. Flere overraskende ansikter dukker forresten også opp og hinter om at galaksens voktere vil gå videre også etter dette. Farge- og sjarmbombe av en film som er utrolig fengende velfungerende i mange ledd!