Den unge Peter Parker forsøker å forene high school-livet med sin hemmelige identitet som superhelt. Mentor Tony Stark rekrutterte Peter til et Avengers-oppdrag i fjor, men ber nå unggutten trekke seg tilbake og avvente eventuelle flere hjelpeoppdrag. Tiden går og Peter hører lite fra sine voksnere superhelter. Når han en dag kommer på sporet av Vulture, en kriminell som forårsaker en ny bølge av kriminalitet i byen, ser Peter sitt snitt til å bevise at han er verdt å få leke med de store gutta.

Regissør for denne tredje versjonen av en moderne Spider Man er Jon Watts som står bak klovneskrekkportrettet Clown (2014) og den mer indiepregede Cop Car (2015). Nå tar han steget til Marvels verden og har fått en svært likandes og sjarmerende kar i Tom Holland i tittelrollen.

Holland debuterte som Spider Man i Captain America: Civil War i fjor, men får her altså sin egen film og historie som er spekket med Parkers privatliv og skolegang, samt kombinasjonen vanlig gutt versus trøblete superhelt.

Spider Man: Homecoming klarer å videreføre mange av Marvel-filmenes herlig trekk som humor, sjarm og en lekenhet som letter på den ofte overdøvende tunge actionmengden i disse filmene.

Særlig første del av Homecoming er veldig morsom og tilfører en uimotståelig sjarm i både manus og karakterer. I sentrum står altså Holland som også gir filmen et hjerte og en emosjonell forankring som langt i fra alle superhelter til nå har klart å oppvise, ei heller de to forrige edderkoppene i Tobey Maguire og Andrew Garfield.

Man skulle jo tro Marvels tredje omgang med Peter Parker var den minst etterlengtede rebooten, men så feil kan man ta, og filmen viser slik at historien om Peter Parker kanskje nettopp derfor var viktig å fornye på flere måter.

Dette har selvsagt også mye å gjøre med at han nå er innlemmet i the Avengers-gjengen, og grepet med å dra med unge, uerfarne, klønete men sjarmerende Peter med i gruppa er virkelig et sjakktrekk!

Som så mange andre superheltfilmer blir dog også Homecoming en halvtime for lang, mye bråkete og actionrotete, samt har en haug unødvendige scener som man kunne utelatt for å fått en mer stram og effektiv film. Actionscenene er veldig varierte og underholdende, men mengden av dem skaper en overdreven stor sum scener som mest går i glemmeboka ganske fort.

Heldigvis er Spider Man: Homecoming såpass preget av også å være morsom, energisk, leken og lett på tråden, at helhetlig blir dette en veldig underholdende lek med mange elementer. En film som på toppen også har karakterer vi bryr oss om. Ikke dårlig bare dét i en tross alt overteknisk og CGI-preget filmserie som dette er.