En rekke drap får politiet til å sperre opp øynene da disses kjennetegn til forveksling kan likne mye på den beryktede Jigsawmorderen og hans metoder. Problemet er bare at han har vært død i over 10 år. De innser etter hvert at de leter etter spøkelset av en mann og involveres i et spill som bare så vidt har begynt…

Jepp, så var han tilbake igjen, den utspekulerte oppmerksomhetssyke jævelen! Eller, er han nå det? Er John Kramer, alias Jigsaw, virkelig stått opp fra de døde, eller har han fått nok en syk beundrer som tar opp hans skrudde form for moral og ettermæle?

Det hele begynte med den genialt fengende og nå moderne klassikeren Saw tilbake i 2004. I 6 etterfølgende filmer, frem til den foreløpig siste i 2010, jobbet Kramer og hans tilhengere for å minne syndende folk på livets verdier, først og fremst igjennom å fange dem i groteske feller for så å la dem forsøke og løse disse for å overleve.

Livet skal søren meg settes pris på, mente Jigsaw, noe enkelte virkelig fikk lære på den tøffe måten.

Men, Jigsaws tilbakekomst eller ikke, som film er dette en rimelig forglemmelig affære. Mye ligger i en historie som riktig nok fenger litt mens den står på, men som i lys av serien for øvrig blir ganske så tam.

Mye av dette skyldes at filmseriens karakteristiske grep med den smått hysteriske visuelle stilen og de utspekulerte fellene er tonet ned denne gang. Ja, du leste riktig. Nivået av smarthet, kreativitet og grufullt splatternivå er ikke helt imponerende kan man si. Og hva er da poenget tenker du? Det lurer jeg også litt på.

Det er også som at fellene denne gang er såpass avhengig av konkrete beregninger at disse i realiteten trolig ville ha feilet, og scenarioene ville gått ad undas. (Det kunne forresten blitt en langt mer festlig film, men det er en annen sak...)

Er det noe livet burde ha lært både Jigsaw og folk flest, ja så er det at kompliserte ting sjeldent går etter planen og slik man har foresett. Dette kalles delvis uflaks, delvis Murphys lov. Filmen blir her med andre ord litt for kunstig, ja selv til å være en Saw-film gitt.

Det er i løpet av disse årene kommet så mye langt verre visuell torturpornofilmer at denne anno 2017 regelrett bleikner. Når også historien er et mildt langt gjesp, ja så blir det aldri noe mer enn så som så.

Det er derfor lite annet å konkludere enn at filmen blir et trist bilde på melking av en franchise, og fans vil selvsagt valfarte til verdens kinoer også denne gang. Den er helt grei som tidsunderholdning, men heller ikke mer. Så, dere andre enn blodfans; styr unna og se heller en bedre og mer interessant film, eventuelt se Saw (2004) om igjen.