Katharine Graham var USAs første kvinnelige eier og avisutgiver i The Washington Post og møtte i 1971 på utfordringer som skulle prege historien for all ettertid. Hennes avis avslørte hvordan den amerikanske regjeringen igjennom flere tiår skjulte sine militære innblandinger i Vietnam. Sammen med sin uredde redaktør, Ben Bradlee og redaksjonen deres, bringes sannheten for en dag, men ikke uten å risikere både karrierer og fengselsstraff.

Historien om ”The Pentagon papers” er med The Post festet til film for evigheten av veteran Steven Spielberg. På sedvanlig vis føles regissørlegenden å ha stålkontroll på historiske fakta, karakterer og relasjoner, både innen sosieteten, politikken og innen avismiljøet.

På detaljert og svært dedikert vis skildres eksempelvis redaksjonsmiljøet her så troverdig og drivende energisk, at man blir lett revet med. På toppen sitter altså Katharine Graham, hvis stilling som sjef og eier av The Washington Post ble arvet da mannen døde etter selvmord.

At hun er kvinne går ikke upåaktet hen dog, og som den eneste høna i dette overveldende hanehuset, miljøet og kulturen, ja så sier det seg selv at hun fikk litt å tygge på!

Hvem andre enn ”mor selv” i Meryl Streep står da også standhaftig i rollen som Graham, med en prestasjon som oser kvalitet, dybde og et spenn Streep ikke alltid har fått vist frem i alle filmene hun har spilt i.

I The Post oppviser hun derimot en flersidig kvinne som kjemper kamper de fleste menn aldri har måttet kjempe, samtidig som hun var med på å forandre historien. Som privatperson slites hun dessuten mellom privat vennskap mot mannen hun må stikke i ryggen, og filmen skildrer for øvrig også glimrende andre relasjoner innad i forskjellige miljøer.

Mot hennes står alltid solide Tom Hanks som redaktør Bradlee, mens et øvrig solid rollegalleri bekles av navn som Alison Brie, Davis Cross, Sarah Paulson, Michael Stuhlbarg, og Bruce Greenwood.

Som også mange av Spielbergs tidligere filmer, (tenk på hans Bridge of Spies, 2015 og München, 2005), er også The Post tung, voksen og en gammelmannstørr affære, tidvis litt søvndyssende og drøy å henge med på. Man ser likevel også snev av humor som ligger under overflaten og innen manus.

Også her er Streep en fornøyelse der hun med blikk, kommentarer og i ren taushet kommenterer flere hårreisende og latterlige skeivheter, som opplevelsen av å være ensom kvinne blant haugen av menn.

Underveis tenger uansett Spielberg et så nostalgisk og retrofascinerende bilde og portrett av en tid og en hendelse at man blir fullstendig oppslukt.

Bare se på gjengivelsen av avistrykkingsprosessen og maskinene, at man levde i en tid der man fysisk måtte møtes for å levere beskjeder, papirer og altså selve avisene, ja slikt er Spielberg makeløs på å skildre!

The Post er en svært gjennomarbeidet, solid troverdig gjengivelse av en tid, kultur og historiske hendelser som i Steven Spielbergs regi føles veldig stødig fra start til slutt.

Dens gjenklang rundt likestilling, kjønnsforskjeller og ikke minst medias rolle og funksjon er brennaktuell den dag i dag, ikke minst! Først de siste minuttene faller han for fristelsen til å smøre på litt emosjonelt, men innen da er man solgt, igjen, av trekløveret Spielberg, Streep og Hanks.