Sirkusdirektør Max Medici får en nyfødt elefantbaby på sirkuset sitt, en elefant med så store ører at han først blir gjort til latter. Den tidligere sirkusstjernen Holt Farrier og hans to barn oppdager imidlertid at elefanten kan fly med sine store ører, og det allerede økonomisk utslitte sirkuset får en stor popularitetsoppsving med sin nye attraksjon. Den flyvende elefanten tiltrekker seg naturlig nok oppmerksomheten til mange, inkludert den overbevisende forretningsmannen V.A. Vandevere, en kar som klarer å verve Medicis sirkus til sin gigantiske fornøyelsespark Dreamland.

Tim Burtons visualisering av Disneys tegnede klassiker byr på storslåtte og fargevakre tablåer, i god klassisk Burtonsk visuell ekstravagansa-stil. Her står også store navn på rollelista, som Colin Farrell, Danny DeVito, Michael Keaton, Eva Green og Alan Arkin, for bare å nevne noen.

Det går ikke lange tiden før det slår oss hvor utdatert hele sirkuskonseptet egentlig er. I dag er det vel knapt lov å holde dyr i fangenskap lenger, enda mindre for å bruke visse arter i sirkus- og underholdningsøyemed.

Historien om Dumbo måtte derfor selvsagt oppdateres og preges følgende godt av slike sider. Utover i filmen tas det da også heldigvis et oppgjør med denne utdøende underholdningsformen.Samtidig er barneelefanten i sentrum selv et solid objekt for å forankre emosjonelle, moralske og tematiske sider ved historien.

Her er Holt Farriers datter, Milly, en bestemt ung dame som ikke vil bli påtvunget sirkusprinsesse, nei heller en vitenskapskvinne, alá Madame Curie. Artistene på sirkuset virker i det hele tatt rimelig deprimerte og langt i fra lykkelige, og man får selvsagt tydelige bilder på at dyrene også er nedenfor.

Verst blir det når lille Dumbo, som først kalles Jumbo men får nytt navn grunnet sitt utseende, blir fraskilt sin mor, en elefant som blir kjøpt opp av den utspekulerte Vandevere.

Dumbo trives ikke, og lengter stadig etter sin mor. Hans surrogatfamilie forsøker dermed å få tjent inn penger nok til å kjøpe mammaelefanten tilbake, og dette leder dem ut i en sirkusforestilling som virkelig tar av og når nye høyder, bokstavlig talt.

Historien og tematikken kjører som ventet klassiske moralske føringer, hvor familietilhørighet står sentralt, annerledeshet oppmuntres og hvor etiske dilemmaer løses ved at man rett og slett bryter opp gamle og utdaterte mønstre innen sirkusmiljø og holdninger.Vel og fint dette, selv om filmen gjør dette like overtydelig som Dumbos ører synes i bildet.

Ganske så magisk, særlig som barnefilm, er Dumbo likefullt. De visuelle Burton-tablåene er storslagne, driftig magiske, og enkeltscener sjarmerer og skremmer heftig! Ja, for her kan det kanskje bli nesten i heftigste laget for de aller minste barna, med gretne mennesker, skumle branner, stor dramatikk og følelsemessige voldsomme svingninger.

Karakterene er av den mer overflatiske sorten dog, typisk enkle og stereotypiske. De kommer derfor mye i skyggen av den audiovisuelle kraften der de stort sett kun er hva de må være, for å få den forutsigbare historien fremover.

Som CGI-tung film er Dumbo pen, ikke minst i måten Dumbo selv er utformet og formidlet. Han er sjarmerende og noe av det beste ved alle effektene her. Utformingen av Dreamland, sirkusene og annet, er det også et godt gammeldags Tim Burton stempel over. Når dette er sagt, fusjonen Burton og Disney føles også å legge et klart bånd på kreativ og mer særegen kraft som kjennetegner Burton på sitt beste og mest sjarmerende særegne. Resultatet er en pen, sjarmerende men litt typisk Disney-safe film som ikke vil skuffe mange, men Dumbo tar heller ikke familiefilmen til nye høyder.