---

Ingress:

Annemor og Frank gleder seg over at både barna og barnebarn skal feire jul på gården deres for første gang på ti år. Ikke alt går imidlertid etter planen, for både skilsmissetematikk, nye ukjente kjærester, en glutenallergisk hund og en uventet hemmelighet dukker opp og byr på problemer.

Anmeldelse:

Regitalentet Henrik Martin Dahlsbakken er tilbake med nok et friskt pust innen norsk filmflora. Hans tidligere Sensommer (2016), Cave (2016) og En affære (2018) har alle hatt sitt særpreg og evnen til å skille seg ut på publikumsvennlige og filmatisk interessante måter. I Gledelig Jul er kanskje særegenhetene droppet til fordel for en litt mer konvensjonell tradisjonell julekomedie, men ikke uten sin sjarm og underholdningskvaliteter. Og, igjen har Dahlsbakken klart å samle et imponerende knippe skuespillere!

Julestemningen og sjarmen settes umiddelbart med selveste Askepott-temaet fra den tsjekkoslovakiske filmen, en juletradisjon som går rett i juleblodet, i hvert fall på undertegnede. Det etter hvert riktig så stjernespekkede og herlige skuespillerensemblet består av mange kjente og kjære ansikter, som Anne Marit Jacobsen og Otto Jespersen som ekteparet Annemor og Frank. Nils Jørgen Kaalstad og Iben Akerlie er deres barn, mens Ellen Dorrit Petersen, svenske Filip Berg og Marie Blokhus er deres partnere. Sleng så også inn Tarjei Sandvik Moe, Ingar Helge Gimle, Linn Skåber, Bjørn Eidsvåg og Hege Schøyen, ja så kan man nesten bli skjendissvimmel av mindre.

Rent tematisk går det i mer eller mindre klassiske familieforviklinger frem mot jul. Manuset og historien, skrevet av Erlend Loe, er generelt på et folkelig og sjarmerende nivå, men man sitter stadig vekk og merker seg små justeringer og timinger som kunne sittet bedre. Det være seg klippetiming, replikksnert, og/eller at humorpoengene kunne vært gjort direkte mer morsomme.

Det er litt som om Gledelig jul tidvis holder tilbake, ikke vil være den ”overstressende” og hysteriske komedien den innimellom selv legger opp til. Nå er det riktignok også enkelte overdrevne karakterer her, men den øvrige nedpå-stilen er et ærlig valg som er gjort og som uansett vil appellere til veldig mange. Filmen blir derfor også fort mer lun, varm og god, enn direkte voldsomt morsom. Det positive her er også at vi blir både glade i og godt kjent med karakterene, noe som gjør veldig godt for historien.

Gledelig jul er til slutt en veldig takknemlig film å få servert på norsk kino, akkurat nå. Den er sjeldent stjernespekket, har denne lune, gode og stemningsfulle herligheten over seg som umiddelbart gjør den folkelig og nærmest skriker etter å bli en ny juleklassiker. Ikke minst blir den som ren koronaterapi å regne, i møte med en jul mange kommer til å oppleve annerledes. Da er det godt med tradisjoner, som det trygge kjente og gode, samt ikke minst en dose herlig familiegalskap.