---

Ingress:

Annemor og Frank inviterer storfamilien på julefeiring. Det er i utgangspunktet ikke en tradisjon og alle kommer bare fordi de tror Annemor synger på siste verset. Det blir en julefeiring der mange skavanker og familiehemmeligheter kommer frem i lyset. Men jul blir det uansett og familien prøver å ikke la det gå for mye ut over julestemningen, selv om mange har begynt å skli fra hverandre…

Anmeldelse:

Alle tror at Annemor har kreft og det gjør at de føler de må komme hjem til jul, selv om ingen egentlig ikke har lyst. Deres barn Tessa og Samuel sliter med sine forhold. Samuel er godt gift med sin Laila. De er begynt å skli fra hverandre, og det samme kan man si om Tessa og hennes Emma. Tessa dukker faktisk opp med den heterofile, svenske kjæresten Göran, så får vi se om det mer enn et opprør eller om hun mener noe med det plutselige, nye forholdet. Det skal også sies at naboen Nils også blander seg inn i familiejulefeiringen på flere måter. Julen er ikke komplett uten noen barnebarn som har sitt å stri med.

Dette er en skikkelig julekomedie. Det er en del eldre norsk julestemning i filmen. Alt starter svært stemningsskapende med kjenningsmelodien fra Tre nøtter til Askepott. Vitsene er passe morsomme. Noen er litt fremprovoserte og krampaktige enn andre, men det er heldigvis ikke over grensen. Litt til-gjønet synes jeg gjør seg bra i en komedie. Det går mildt sagt ut over svenskene på i filmen og det at filmen ikke tar seg selv så høytidelig er dens fremste våpen. Liker også at det er en del å kjenne seg igjen i av familiesituasjoner.

Regien er ved Henrik Martin Dahlsbakken, som for meg har laget mange gode filmatiske filmer, men med litt halvferdige manus. Her synes jeg dog at Dahlsbakken kommer mer til sin rett og treffer litt blink. Mye på grunn av Erlend Loes manus i bunn. Castet for filmen er meget kult. I front for filmen treffer vi rutinerte Anne Marit Jacobsen som Annemor og Frank spilt av komikerfavoritten Otto Jespersen. Som de andre voksne treffer vi andre profilerte navn som Iben Akerlie, Nils Jørgen Kaalstad, Ellen Dorrit Petersen, Ingar Helge Gimle og Marie Blokhus. Av den yngre garde treffer vi Skamskuespiller Tarjei Sandvik Moe og Alma Günther. Fotoet i filmen er godt skrudd sammen. Musikken er også meget god til å skape humor og piffe opp stemingen og skape julekos.

Dette spiller på at ting blir så skrudd og lekt med som mulig. Rollefigurene får virkelig gjennomgå på svært humoristisk vis. Den sorte humoren kommer til sin rett gjennom Erlend Loes penn som har skrevet manuset med masse artige replikker og så gøyalt som bare det. Det er alltid noe eget med Erlend Loes skriverier. Dette er ikke like episk som Kampen for tilværelsen, men likevel er dette humorgull som smører min latterdør. Det er alltid slik at vi lurer på hva som kommer rundt neste sving og den overraskelsen er kult i humor.

Konklusjon
Først av alt vil jeg si at dette er en veldig gøy film. Det er noe veldig norsk julefølelse over filmen. Denne er ikke helt på samme plan som sine søta brødre i sverige, som En Jævlig underbar jul og Nissen er far til alle barna. Likevel er alt meget Erlend Losk mye hjulpet frem av et friskt cast. Skuespillerne ser ut til å kose seg skikkelig på jobb og gjør en utmerket jobb. Liker at filmen har et stort glimt i øyet og det at dette er veldig tullete er noe jeg omfavner. Det er mange poenger og julestemningen kommer snikende gjennom både bilder og den deilige musikken som er med å krydre inntrykket. Men filmen stikker ikke så dypt og dette er bare fjas og moro fra ende til annet, men det er gjennomført skøyeraktig humor med artige ironiske skjær.

[ Jeg så filmen på NRKs Nett-TV ]