Den 18 år gamle Sarah har problemer med søvnen og har jevnlige fæle mareritt. En dag kommer hun over en forskningsstudie på søvn som hun melder seg på. I håp om å forbedre søvnen og komme til bunns i hva plagene er, havner hun imidlertid inn i et nytt mareritt hvor drømmer og virkelighet blir mer og mer diffus, samt hvor hun etter hvert får en åpenbaring rundt underbevissthet og mareritt.

Anthony Scott Burns andre spillefilm som regissør makter å skape noe helt eget i stil, tone og historie, en tematikk som spinner rundt drømmer, mareritt, og tolkningen av mange ukjente elementer der innad. Som spenningsfilm ligger den i et slags diffust mellomlandskap mellom menneskedrama og ren skrekk, en frykt for det ukjente og hva vi som mennesker egentlig opplever mens vi sover, og drømmer.

Fremgangen i historien er preget av et bedagelig tempo, mens hovedrolleinnehaver Julia Sarah Stone som Sarah er fortreffelig og særegen i sitt utseende og spillestil. Hun overbeviser oss som den frustrerte tenåringen som nærmest desperat melder seg på dette søvnforskningsprosjektet, uvitende om hva det vil føre til for henne. 

Come True er kanskje ikke den heftigste eller sprekeste skrøna i skrekklassen, men dét skal den ha - den har sin egen distinkte stil, og unngår på veien både klisjéer og billige triks. Den holder seg beundringsverdig bastant til sin egen stil, form og historie. Hvorvidt dette appellerer til akkurat deg, blir dog noe annet.

For Come True vil nok dele sitt publikum klart i to. Den ene siden vil gjespe seg igjennom denne historien og stilen som nettopp selv kjører en slik søvndyssende rolig og drømmeaktig tone, med mange antydninger, før det eventuelt endelig skjer noe. Andre igjen vil like denne stilen veldig godt, kanskje særlig om man selv har hatt opplevelser med både mareritt, søvngjengeri- og paralyse. For tematikken her innad er uansett fascinerende!

(Come True kan leies og kjøpes bl.a hos Google Play Movies)