Når en ny gigantisk trussel viser seg å true Jorden, må De Evige trå til for å redde dagen. En gruppe gudelignende superhelter har nemlig beskyttet jorden siden menneskenes opprinnelse, og må med sine unike krefter samarbeide mot det som kan bli planetens undergang.

Med historielinjer koblet opp i mot hendelsene i Avengers-filmene, fortsetter her Marvels endeløse verden av superhelter, bare at denne gang er de enda mer mektige, storslåtte og hardtslående. I regi av noe så merkverdig som Chloé Zhao, får vi servert en så langdrøy film at man blir sittende å klø etter å finne ei saks underveis i filmen. 

Regissør Zhao har nemlig tydelig hatt store problemer med å klippe ned en film som tikker inn på hele 2 timer og 35 minutter. Dette innebærer blant annet endeløst mange og lange dialogscener, oppstopping av narrativt tempo, driv og ting det tidvis svinger riktig så godt av. Det er nemlig flust av ting som egentlig fascinerer her, bare så dumt det drukner i for mye og for lang ujevn regi. 

I vinter vant Zhao Oscar for både beste regi og film for sin fabelaktige Nomadland, en film så langt borte i fra denne Eternals at undertegnede måtte google regissørnavnet to-tre ganger, bare for å være sikker på at det faktisk var snakk om samme regissør. Avstanden i fra Nord-Amerikas øde sletter og lavmælte befolkning utpå landet, til dette heidundrende effektmakeriet her, kan man med andre ord nesten ikke komme. 

Zhao er riktignok god på å bruke landskap, natur og pene settinger, tegne store locations og scenarier. Vi får servert usedvanlig mange og lange storslåtte kampscener her, konfrontasjoner mellom eternals og fienden deviants. Designen av disse monstrene er også pene og fascinerende, hvor assosiasjoner til både tv-spill og andre filmskapninger gjør seg gjeldende.

Gruppen med halvguder som Sersi, Ikaris, Kingo og Thena engasjerer i varierende grad, innimellom morsomt og stilig, men også her - det blir for mye snakk, gnål og tynt manus innimellom. Det er riktignok kjekt å se navn som Salma Hayek, Richard Madden, Kumail Najiani og Angelina Jolie sparke fra seg! 

Tematisk føles den imidlertid aller mest interessant. Her trekkes nemlig linjer til både skapelsesberetningen, guder, tro og vårt syn på vår egen eksistens, noe som føles langt mer interessant enn samtlige Avengers-filmer til sammen. Det blir noe mer relaterbart til det når man engasjeres av elementer vi alle lurer på ved livet og vår eksistens. Effektmessig er det varierende hva vi blir servert, men tablåene og de storslåtte scenene er greit nok utført, og som nevnt med noen lekre fiender underveis. 

Eternals er nok en runde med Marvel-helter, presentert over et svært langt åpningskapittel i denne filmen. Regien til Zhao er tidvis interessant og pen, men hun har problemer med å ikke makte å se at hennes film er alt for lang. Ei heller vises noe forståelse over vekten av tematikk, stil og hvor massiv historien er. En mer lettbeint stil, og lengde, ville kunne gjort underverker for Eternals! Kanskje er det amatørmessigheten som har slått ut her, i det som er Zhaos første store blockbuster som regissør. Kanskje er det mer slik at filmstudioet har bedyret og pushet “kjør på”! Men når det går ut over kvaliteten og hvor fengende filmen er, oppleves det ikke helt vellykket.