---

Ingress:

Det umake paret i tyvene Edgin og Holga legger ut på uante eventyr for å få tak i et relikvie som kan bringe Edgins døde kone tilbake i live. På veien må de gjennomgå hindre og utfordringer hvor skapninger, våpen, magi og trolldom står svært i kø!

Anmeldelse:

Fritt etter det legendariske rollespillet med samme navn, kommer nå filmatiseringen av dette særdeles rike universet og verdenen, og hvor mulighetene, grensene og leken kan føles endeløs. 

Og dette er noe av det beste med også filmen Dungeons & Dragons - den utstråler en smittende lekenhet, har en drivende energi, bruker vittig humor og er akkurat passe lite selvhøytidelig. Dette er litt som Game of Thrones, Lord of the Rings og diverse andre fantasyunivers, bare i en hakket mer morsom, tullete og barnslig versjon.

Regissørparet i Jonathan Goldstein og John Francis Daley oppviser en dedikert og tydelig respekt for universet her, som smitter over på det meste. Man har åpenbart kost seg, både i skrive- og innspillingsprosessen, for fantasien og variasjonene speiles godt igjennom de svært så mange mindre og større enkeltscenene.

I sentrum for historie og tematikk står en liten familie som har blitt revet fra hverandre, og hvor pappa Edgin forsøker å finne tilbake til sin datter etter noen år i fengsel. Datteren Kira er imidlertid i mellomtiden manipulert av sin frekke onkel Forge til å tro faren er den som frivillig forlot henne. Edgin må derfor jobbe ekstra hardt på for å vinne tillit og forståelse tilbake, samtidig som store nye problemer dukker opp, blant annet i den mektige heksa Sofina.

Et svært fargerikt både cast og univers tilfører hele historien så mange lag, nivåer og farger at det er vanskelig ikke å la seg rive med. I spissen står Chris Pine som Edgin, Michelle Rodriguez som venninnen Holga, Hugh Grant er Forge, mens også flere småkjente fjes bekler flere av birollene.

En film såpass spekket med CGI makter naturligvis dog ikke skinne tipp topp hele veien. Effektene varierer i troverdighet og visuell kvalitet, og de helt store enkeltscenene er det vel kanskje ikke så veldig mange av. Da havner det meste litt mer i sånn “helt greit”-gata, hvor figurer og karakterer riktignok er fantasifulle, men sliter litt med å skape virkelig minneverdige øyeblikk.

Filmen føles god og solid, men makter liksom ikke å virkelig direkte imponere. Den er også åpenbart opptatt av å tilfredsstille fans, ja kanskje mer enn å virke troverdig i utvikling, enkeltscener, og liknende. Da forsvinner noe av nerven og autentisiteten både her og der, fordi man merker hvor mye er på vei underveis.

Når dette er sagt, oppleves Dungeons & Dragons: Honor Among Thieves som en både vellykket spillfilmatisering som tar seg tid til å leke, ha det moro og dedikere universet en respekt som slike filmatiseringer ofte synes å mangle. Undertegnede har imidlertid ingen erfaring med dette spilluniverset, og opplevelsen av “nok et” fantasyunivers blir kanskje derfor ganske påtrengende her i gården. For ihuga fans kan dette dog fort likes langt bedre, uten at dét er særlig vanskelig å forstå.