---

Ingress:

Når en russisk seilskute skal seile fra Bulgaria til London, oppdager de at de har noe skremmende i lasten. Ombord på Demeter åpenbarer det seg nemlig etter hvert en blodtørstig last! 

Anmeldelse:

Norske André Øvredal er tilbake med nok et Hollywood-prosjekt etter den forrige, helt greie Scary Stories to Tell in the Dark (2019). Denne gang foregår altså handlingen ombord på en diger treskute, på slutten av 1800-tallet, og er basert på kapteinens loggbok fra den litt mer kjente romanen av Bram Stoker, Dracula fra 1897.

Etter suksessen med Trolljegeren og hans internasjonale gjennombrudd med The Autopsy of Jane Doe (2016), er det fremdeles kult å se at Øvredal lager film ‘over there’. Og i likhet med sistnevnte film er også hans fremstilling av historien om Dracula både pen, lekker, stemningsfull og småcreepy. I hvert fall en god stund. Filmen skal ha pluss for lang og god oppbygning, tidvise groteske drap, og det tar ikke lang tid før man koser seg i kinosetet til dette som åpenbart er ment å være  “god gammeldags vampyrspenning” i stil, form og uttrykk. 

Det er på én måte takknemlig og kult at hele historien foregår på dette skipet, og at man ikke har falt for fristelsen å gå over på land og skifte location etter hvert. Slikt skaper en i utgangspunktet fortettet og klaustrofobisk stemning, som i et lukket rom, hvor ingen kan flykte, men må fronte ondskapen enten man vil eller ikke. 

Men, Dracula - The Last Voyage of the Demeter makter ikke å holde på spenningen, skape noe særlig uventet eller skremmende, utover det å etterstrebe denne gode gammeldagse stemningen. Utallige jumpscares utføres helt likt - først en total stillhet, etterfulgt av øredøvende musikk, noe som gang på gang røper at "nå skal det skje noe, folkens"! Grepet repeteres og blir slik som en spenningsmessig bjørnetjeneste hvor effekten fissler ut ganske fort. 

Filmen er også alt for lang med sine to timers spilletid. Mye av handlingen kunne vært kortet markant ned, og når denne i stor grad opprettholdes fordi mannskapet både er dumme, tafatte og ikke gjør logiske ting, handlingen og settingen tatt i betraktning, ja da føles filmen litt billig. Hvorfor sjekker ikke mannskapet lasten ombord, tidligere? Hvorfor leter de ikke etter hvem/hva som forårsaker grusomhetene, tidligere? Og, hvorfor kommer våpnene ombord frem først etter halvannen time? Slike ting gjør at man klør seg i hodet underveis, og får oss som publikummer til å føle oss fordummet. Hva med å heller gjøre slike ting til noe bedre allerede på manusstadiet? 

Historien om denne Draculaen virker også å ta seg visse friheter i forhold til opprinnelsesmaterialet, uten at det skal røpes konkret her hva dette gjelder. Fin bruk av foto, lys, skygge og mørke, skaper en deilig stemning langt på vei, men etter hvert blir man lei og roper litt på overraskelser underveis. En kortere film, med bedre gjennomgang av merkelige logiske brister og den narrative utviklingen, kunne løftet det hele et godt hakk opp. Men, liker du god gammeldags moody skrekk og spenning, er ikke dette helt bortkastet riktignok. Man sitter bare ikke igjen med så mye når rulleteksten starter.