---

Ingress:

Når to tenåringsjenter plutselig forsvinner, for så å dukke opp igjen tre dager senere, forsøker foreldrene å forstå hva som skjedde. Jentene, som tilsynelatende er uskadet, husker imidlertid svært lite fra opplevelsen, og litt etter litt begynner de å forandre personlighet… 

Anmeldelse:

Regissør David Gordon Green har laget det som er en direkte oppfølger til legendariske William Friedkins Exorcisten fra 1973. Det har gått 50 år siden hendelsen med stakkars Regan, og moren Chris MacNeil har i mellomtiden blant annet gitt ut bok om opplevelsene. 

Når så de to jentene Angela og Kathrine blir demonbesatt, søker førstnevntes far, Victor, hjelp hos Chris. Sammen med en ung og uerfaren prest, samt et par andre medhjelpere, går de i gang med å forsøke å redde jentene fra mørkets krefter, men dette kan bli vanskelig, da de er to og dobbelt så sterke! 

Greens tilnærming til historien er solid og godt oppbygget. Første del av filmen tar seg nemlig god tid med å etablere karakterer, relasjoner og bakgrunnshistorier. Baksiden med dette blir at man føler det virkelig bygges opp mot noe stort, men når siste delen av historien stort sett kun byr på det man strengt tatt forventer, og har regnet med, oppleves helheten litt daff. 

Som skrekk anno 2023 makter heller ikke dette å skremme livskiten ut av oss. De 50 årene som har gått imellom klassikeren Exorcisten, og frem til årets djevelutdrivelse, handler nemlig også om et halv århundre med skrekkfilmens utvikling. Vi mennesker har tillært oss og tilnærmet oss genren på en måte som gjør av det skal langt mer til for virkelig å få noe i nærheten av samme effekt i dag, som tilbake i 1973. 

Den gang endte det i sensasjonelle reaksjoner fra publikum og den katolske kirken. Exorcisten vakte oppstandelse, ja nærmest av religiøse og store proporsjoner. I dag blir effekten såpass laber at disse to filmene, sett opp imot hverandre, blir som et bilde på altså skrekkfilmens utvikling. 

Dette betyr dog ikke at årets film ikke har noe som helst effekt eller verdi. Den funker absolutt helt greit som genrefilm. Det finnes dessuten (utrolig nok!) millioner av sterkt troende i blant oss, inkludert katolske krefter som enda bedriver blant annet nettopp exorcisme. Ja tenk på det… dét er skremmende, det! 

Rent filmteknisk utfører Green sin historie med stødig hånd, hvor flere uventede jumpscares i det minste kommer i tide og utide, og løfter filmen opp til bli småspennende og creepy. Det er også gledelig å se Ellen Burstyn tilbake i rollen som gjorde henne verdenskjent, som moren til Regan. Måten hun forvaltes på, er derimot skuffende og direkte irriterende, uten å røpe mer av hva som skjer med hennes Chris. En overraskende hendelse mot slutten, gjør likevel The Exorcist: Believer til en helt grei underholdningsopplevelse, men hvor den som oppfølger til kanskje tidenes skrekkfilm, bleikner veldig.