En god skrekkfilm setter jeg virkelig pris på, og jeg kan faktisk også like en helt middels grei film innen samme sjanger. Likevel er det få ting som er like grufullt som en helt forferdelig dårlig skrekkfilm, og da har du kanskje allerede skjønt hvor denne filmen ender opp? Ingen vei utenom, dette går «rett vest».

Har du hørt den visa om den filmen du ikke må se, for om du gjør det så blir du oppringt rett etter filmens slutt av en skummel stemme som forteller deg at du vil dø om 7 dager, og etter 7 dager så dør du faktisk? Ja, det er den lille jenta Samara som står bak det hele, og hun er tilbake! Denne gang terroriserer hun en ny tidsalder hvor internett, sosiale medier og naive mennesker har nådd sitt toppnivå. Og hun gir seg ikke før hun får tatt livet av alle som ser filmen hennes, men det er spesielt én jente som vies ekstra oppmerksomhet i form av hallusinasjoner og fysiske merker på kroppen. Hvorfor er denne jenta utvalgt, og hva ønsker Samara å oppnå?

OK, så hadde jeg ikke enorme forventninger til denne (merkelig sene) oppfølgeren. Det har jeg nok ikke vært helt alene om, men det er likevel ingen grunn til at filmen skal være dårlig? Er det, vel? Vel i dette tilfellet så føler jeg at forventningene var spot-on. «Rings» er intet mindre enn en håpløs film som feiler i alt den gjør. Og det håpløse starter allerede når filmen kaster oss inn Rings-mytologien uten videre forklaring. Deretter hopper filmen fremover i tid, gir en ny runde med mytologien rundt Samara uten at vi får noen videre forklaring. Regissør F. Javier Gutiérrez tar det egentlig for gitt at alle har et forhold til Rings-filmene, uten å tenke over at 12-15 år gjør mye med hukommelsen. For ikke å snakke om det nye publikummet som har vokst opp i kjølvannet av «The Ring» og «The Ring Two», uten å ha sett noen av de filmene.

Men det er ikke bare der hvor Gutiérrez bommer, for jeg tror at filmen kunne fungert som en helt ålreit oppfølger om den bare hadde kuttet startscenen på flyet, samt at de hadde klart å finne et par brukbare skuespillere i filmens hovedroller. Den kvinnelige hovedrollen ble i dette tilfellet spilt av den noe ukjente Matilda Anna Ingrid Lutz, som sliter med å få et grep om rollefiguren sin. Det hele føles veldig tilgjort og stivt, og hun får heller ingen god drahjelp av sin mannlige makker (spilt av Alex Roe). Lutz har noe menneskelig ved seg, mens Alex Roe er en av de minst karismatiske og mest kjedelige skuespillerne jeg har sett – noe jeg også bet meg merke i da jeg så den svært svake «The 5^th Wave» tidligere i år. Når dette er paret man skal følge og føle noe for, så er det vanskelig for filmen som helhet å få med meg på ferden de setter ut på. Jeg føler null sympati og bryr meg ingenting om de skal klare seg eller ei.

Her heier jeg faktisk på den lite skumle jenta Samara, som i denne filmen ikke evner å skremme meg noe som helst. Hun var aldri skummel nok i de andre filmene heller, men denne gang så har hun en svak produksjon, dårlige skuespillere, mangel på stemning, samt en lite spennende regi rundt seg. Så da virker det ut som hun – som et mulig grøsser-ikon – ikke får avsluttet med stil. «Rings» er nok spikeren i kista for denne franchisen. Får vi håpe.